â Den rettsliggjorte samepolitikken
Plus
Det meste av diskrimineringen, dvs. forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer, til gunst for samene, blir rettslig begrunnet.
Med dette sikter jeg til at den rettslige begrunnelsen blir fremmet som en pÄstand om at Norge er rettslig forpliktet til dette fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.
Denne "urfolks"-konvensjonen er en eneste lang oppramsing av sĂŠrrettigheter og politiske privilegier til "urfolk". Samene i Norge er klassifisert som et urfolk av norske myndigheter, uten at det noen gang er blitt vurdert eller utredet om samene i Norge er et urfolk i ILO-169-betydning. Vedtaket er fĂžlgelig fattet som et dogme. Et dogme trengs som kjent ikke Ă„ begrunnes.
PÄ FN-organet «Department of Economic and Social Affairs» (departementet/avdelingen for Þkonomiske- og sosiale saker.) sin hjemmeside kan en lese om hva som kjennetegner indigenous peoples(«urfolk»).
Der kan en blant annet lese dette: "Urfolk i dag er uten tvil blant de mest vanskeligstilte og sÄrbare gruppene av mennesker i verden."
Samene i Norge i dag, er imidlertid - uten tvil - blant de mest velstÄende og best stilte befolkningsgruppene i verden.
Hva er det som fÄr norske myndigheter og de fleste partiene pÄ Stortinget, til Ä tro at da ILO vedtok ILO-konvensjon nr. 169, sÄ mente ILO at alle de sÊrrettighetene og politiske privilegiene som ramses opp i denne konvensjonen skal gjelde ogsÄ for befolkningsgrupper og personer som er blant de mest velstilte og velstÄende i verden?
Det er for Þvrig skammelig nÄr velstÄende og velintegrerte personer, som i varierende grad er av samisk avstamming, pÄberoper seg sÊrrettigheter og politiske privilegier, som er nevnt i ILO-konvensjon nr. 169. En konvensjon som er ment Ä gjelde for vanskeligstilte, marginaliserte og avsondrete befolkningsgrupper, slik som FN-organet pÄpeker.