Herold

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag går knallhardt ut

(Nettavisen): Bondeorganisasjonene presenterte kravet sitt til staten på en pressekonferanse onsdag.

De understreker at inntektsgapet fortsatt er stort og krever derfor 4,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

I fjor krevde bøndene 2 milliarder kroner, men endte opp med en avtale på 1,1 milliarder.

Årets krav på 4,2 milliarder kroner skal dekke kostnadsvekst samt gi bøndene et nødvendig inntektsløft, skriver Bondelaget i en pressemelding.

– Bøndene ligger fortsatt langt bak andre i inntekt. Regjeringen har selv slått fast at gapet skal tettes innen 2027. Det forventer vi at de leverer på, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, i pressemeldingen.

Ifølge Bondelaget er inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere nå på over 63.000 kroner.

– Må lønne seg

Nestleder Kim Viggo Weiby i Akershus Bondelag er glad for at Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag prioriterer et tydelig løft for ammeku- og sauenæringa i årets jordbruksoppgjør.

– Vi importerer kjøtt samtidig som vi har store grasressurser som ikke utnyttes godt nok. Skal vi øke sjølforsyningen, må det lønne seg å produsere storfe og lam i Norge, sier Weiby i en pressemelding til Indre Akershus Blad.

– Ammeku- og sauebønder ligger lavt i inntekt. Med dagens nivå er det krevende å satse videre eller rekruttere nye bønder. Det må et tydelig inntektsløft til.

Weiby, son bor på Enebakkneset, peker på at disse produksjonene er avgjørende for å bruke arealer som ikke egner seg til kornproduksjon.

– Skal vi bruke hele arealgrunnlaget i Akershus og resten av landet, trenger vi aktive bønder som kan omdanne gras til mat. Da må økonomien stå i stil med jobben som gjøres, sier Weiby.

Stor usikkerhet

Gimming sier at trass i en positiv utvikling er usikkerheten for bøndene fortsatt stor. Han viser til at kostnadene i matproduksjon har økt kraftig og er uforutsigbare.

1. mai, fredag neste uke, presenterer staten sitt tilbud til bøndene. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai.

Årets krav prioriterer de bøndene som tjener minst, ifølge lederen for Bondelaget. Da er det særlig snakk om bønder innen sau og storfe og mindre bruk i distriktene.

Gimming sier at kravet snakker til den urolige tiden vi lever i – med økt bevissthet og fokus på beredskap.

– Dette kravet er vårt svar på det samfunnet ber oss om. Mer norsk mat, bedre beredskap og verdiskaping i hele landet, sier han.

Jakter ungt blod

I tillegg er bøndene opptatt av videre rekruttering til landbruket. Lav inntekt og høy risiko kan føre til at færre våger å satse som bonde framover, mener Bondelaget.

Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder.

– En ny generasjon bønder er klare til å satse. De trenger en god start på bondelivet med forutsigbar inntekt, bedre velferdsordninger og bedre ordninger for nødvendig investering. Å satse på de unge er å sikre landets fremtid, sier Gimming.

Høyere krav

Året krav er noe høyt sammenlignet med kravene de siste par årene.

* I 2025 var kravet 2 milliarder kroner

* I 2024 var kravet 3,9 milliarder kroner

* I 2023 var kravet 6,9 milliarder kroner

* I 2022 var kravet på rekordhøye 11,5 milliarder kroner

* I 2021 var kravet på 2,1 milliarder kroner

SMARTEMBED REELSVIDEO