Herold

Artikkel i Helgelendingen 24. april gir et godt bilde av saken angående bosetting av mindreårige flyktninger i Grane. Kommunestyret valgte i siste møte å ikke vedta at det skal bosettes mindreårige flyktninger i kommunen nå, fordi det trengs mer informasjon til befolkningen om hva dette dreier seg om. Tilsvarende vedtak ble fattet i levekårsutvalget og formannskapet.

Informasjon er viktig, fordi det skaper trygghet hos innbyggerne. Vi må vite hva dette er, og hvordan det kan komme til å arte seg med enslige utenlandske ungdommer i bygda. Hvordan skal vi kunne legge til rette for aktivitet og trivsel? På hvilken måte kan vi være med på å gi de et godt tilbud for utdanning?

Dette er ungdommersom skal gå på videregående skole, og som vil få tilbud på linje med de ungdommene som allerede bor her. Fritidstilbud vil kunne være aktuelle både i Mosjøen og i Grane, slik det er for jevnaldrende ungdommer.

Dette gjelderungdommer som har fått behandlet sin asylsøknad og har fått rett til opphold i Norge. De trenger en kommune som vil ta dem i mot. Regler for asyl styres av internasjonale avtaler, for eksempel FN sin flyktningekonvensjon, og norsk lovgiving der utlendingsloven er sentral. Det er med andre ord ingen grunn til å diskutere*hvorfor* ungdommene har behov for et sted å bo i Norge, - dette er allerede behandlet og godkjent.

Å tilby unge flyktningerå få bo i kommunen er et humanitært ansvar og en investering i fremtiden. Mindreårige som kommer fra land med krig og konflikt er sårbare, og trenger trygghet, stabilitet og omsorg for å kunne bygge et nytt liv. Ved å tilby bosetting, bidrar kommunen til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter.

Unge flyktningerer oftest motiverte for å gjøre sitt beste for å kunne skape seg en god framtid, med hensyn til utdanning og arbeid. For å kunne få dette til å fungere godt, trenger vi en flyktningetjeneste som er stabil og innehar bred kompetanse. Dette har vi i Grane, og initiativet til bosetting av mindreårige flyktninger kommer fra dem. Jo mer erfaring, kompetanse og hjertevarme som finnes i flyktingetjenesten, jo bedre er muligheten for god integrering av ungdommene.

Å ta i mot mindreårige flyktninger handler ikke bare om å hjelpe enkeltmennesker i en vanskelig situasjon, men også om å bygge et mer inkluderende og fremtidsrettet samfunn. Vi trenger flere innbyggere i vår kommune, og vi behøver flere hender i arbeid. Greier vi å ta godt i mot unge mennesker som har behov for en ny mulighet på en god måte, så representerer de en ressurs vi i høyeste grad trenger.

Selv er jeg barnav en ung flyktning fra andre verdenskrig. Med krig i Norge fantes det ingen muligheter for unge mennesker, og det var bakgrunnen for at min far sammen med noen venner la av gårde på ski fra Hemnes til Joesjøområdet i desember 1942. I Sverige fikk han flyktningestatus, og etter å ha vært på skogsarbeid i Falun, og arbeidet for en leverandør av koks og ved i Vindeln, fikk han mulighet for en millitær utdanning i de svenske polititroppene. Polititroppene ble opprettet for at Norge skulle ha personell som kunne hjelpe til i det kaoset som oppsto da andre verdenskrig var over, og besto av 15.000 mann. Resten av min fars yrkesliv skulle komme til å bli i Forsvaret. Det handlet om å få en mulighet, og så bruke den for å kunne skape seg et best mulig liv. Forbindelsen til Sverige med venner fra krigsårene bar han med seg hele livet.

Saken om bosetting av mindreårige flyktninger vil bli behandlet på nytt, når omstendighetene omring tiltaket er bedre informert. Det synes som om at det er politisk vilje til å tilby to til fire ungdommer å komme til Grane. Jeg oppfordrer alle graneværinger til å ta godt i mot dem.