Tid for ein ny kurs!
Plus
Jordbrukstingingane i Är gÄr fÞre seg med eit bakteppe som gjev grunn til Ä sjÄ med nye auger pÄ kva me vil med landbrukspolitikken.
Talgrunnlaget som ligg til grunn for jordbrukstingingane, og som er verktÞyet som vert nytta for Ä tetta inntektsgapet, inneheld ei sÄkalla «normering» pÄ 20 prosent som vert lagt til bonden si inntekt.
Dette er «eit politisk bestemt effektivitetskrav», og utgjer i Är ei oppjustering pÄ kr. 109200,- pr. Ärsverk.
Det er vel knapt noka nÊring som har opplevd stÞrre effektivisering etter krigen enn jordbruket. Talgrunnlaget mÄ vera tufta pÄ faglege vurderingar utan innblanding av politikarane. Slik er det i lÞnstingingar mellom NHO og LO, og slik bÞr det vera i jordbruket og. Det er ille at jordbruket ikkje kunne samlast bak dette kravet.
Alle nÊringar mÄ gjera sitt for Ä lÞysa klimakrisa. Denne krisa er skapt av utslepp frÄ fossilt drivstoff. DÄ mÄ lÞysinga og vera Ä redusera bruk av fossilt drivstoff.
I tillegg til fossile utslepp, finst det og biologiske utslepp. Desse kjem frÄ prosessar i naturen, kall dei gjerne naturen sitt naturlege kretslÞp, og har alltid vore der. Metan frÄ hjortedyr er ein del av dette kretslÞpet, og det er skivebom Ä setja inn tiltak for Ä redusera biologiske utslepp med sikte pÄ Ä bÞta pÄ skadeverknadane av fossile utslepp. Det som derimot vil vera eit godt klimatiltak er Ä redusera, pÄ sikt Ä kutta ut, import av rÄvarer til norsk kraftforkrevjande dyrehald, og heller satsa pÄ eit dyrehald tufta pÄ norske ressursar. Dette vil redusera fossile utslepp og samstundes vera eit positivt bidrag til auka sjÞlvberging.
Dersom avtalepartane meiner alvor med Ä prioritera sau og ammekyr, kan me ikkje halda fram med Ä importera utanlandske rÄvarer, nytta avtalemidlar pÄ prisnedskriving, og tilby billeg kyllingkjÞt i butikkane. Det er ikkje tilfeldig at kyllingprodusentane ligg pÄ inntektstoppen blant bÞnder og dei som driv med sau og ammekyr ligg nedst.
Det er derfor viktig at inntektsgapet vert tetta uavhengig av bruksstorleik, produksjon og landsdel. Og til nyvald leiar i Sau og Geit: Det er rett at sauebÞndene kjem dÄrleg ut pÄ driftsgranskingane. Derfor vil ei dobling av botntrekket slÄ verre ut for desse enn til dÞmes for kyllingprodusentane. Me skal ikkje vera sÄ redde for at smÄe produsentar fÄr sin del av overfÞringane.
Dei er viktige for Ă„ oppretthalda eit vakkert kulturlandskap og auka sjĂžlvberging.
Tak pÄ overfÞringane vil gagna dei meir enn auka botntrekk.