Vindkraft hjelper ikke når vi mangler effekt
Samfunnsredaktør i Nettavisen Skjalg Fjellheim refser Melkøya-kammeratene Arbeiderpartiet og Høyre som fortjent etter at Statnett slapp «bomben» om en midlertidig stopp i reservasjoner til framtidig stort industriforbruk nord for Svartisen.
Den utløsende årsaken til «bomben» er selvfølgelig at Melkøya fikk beholde sin reservasjon på 350MW fra nettet etter omkampen i Stortinget i februar.
Man kan bare spekulere på hvorfor Statnett ikke var tydelig på konsekvensene av å la Melkøya beholde reservasjonen tidligere. Det kunne forandret utfallet av omkampen.
Antakeligvis har energiminister Aasland visket Statnett i øret om å vente til omkampen var over.
Fjellheim har også et godt poeng når han skriver:
«Nå roper Ap og Høyre-toppene i nord, sammen med kraftbransjen, på massiv utbygging av vindkraft i Nord-Norge, liksom for å sukre pillen med enda mer desperasjon og konflikt.»
Enda verre blir det når man tar inn over seg at vindkraft ikke hjelper når problemet er for lite effekt.
At toppene i Arbeiderpartiet og Høyre ikke forstår bedre har vi jo sett. Men kraftbransjen bør jo vite dette. Og allikevel sprer de feilinformasjon som tjener dem selv.
For Statnett begrunner vedtaket med at «risikoen for effektmangel og spenningskollaps ved feil, er uakseptabel stor. Dette vil også være situasjonen etter at planlagte nettprosjekter er satt i drift.»
En dimensjonerende feilsituasjon kan være utfall av en høyspentlinje en kald og vindstille vinterdag. Uten tilstrekkelig tilgjengelig effekt i det som er igjen risikerer vi da en blackout.
Og i en slik situasjon vil det altså ikke hjelpe om hele finnmarkskysten var full av vindturbiner.
Årsaken er at vindturbiner ikke produserer noe når det er vindstille.
Heller ikke den mye omtalte 420kV linjen til Varangerbotn hjelper her.
Det som hjelper er mer effekt fra kilder du kan regne med i kalde vinterdager.
Et konkret tiltak er økt effekt fra Finland. Her er Statnett allerede i gang og forventer 100MW mer i 2032.
Et annet er økt effekt fra vannkraftverk med magasinkapasitet for vinterbruk. Det betyr nye og større rørgater og turbiner som koster milliarder og tar lang tid å bygge.
Et eksempel er utvidelsen av Alta kraftverk med en tredje turbin. Men dette kan neppe bidra med mer effekt om vinteren når vi trenger det.
Og selvfølgelig vil det hjelpe å redusere effektbehovet. Det er også det eneste strakstiltaket.
Det mest nærliggende grepet er å instruere Equinor å utrede to alternativer til energiforsyning.
Den ene er ny gasskraft med CCS utenfor Melkøya.
Den andre er kjernekraft.
Begge alternativene forutsetter at landstrømforbindelsen til Melkøya fullføres som planlagt, og at eksisterende gassturbiner på Melkøya brukes i parallell med strøm fra land fram til ny energiforsyning er på plass.
Dette grepet vil frigjøre ca. 300MW effekt nå og da kan Statnett antakeligvis oppheve sitt vedtak.
Og det er nok mer å hente.
På listen over reservasjoner hos Statnett henger det enda igjen to store luftslott.
Narvik Hydrogen AS fra Ålesund har reservert 90MW for å forsyne tungtransport og skip i Narvik.
Mens Aker Solution og Varanger Kraft har reservert 177MW til ammoniakkproduksjon i Berlevåg.
Begge to mangler et marked og kommer til å trekke reservasjonene når de får «kniven på strupen».
Så må vi stoppe datasenter-boomen før den ødelegger for ekte verdiskaping.
Og vips - så er problemet løst uten at vi trenger en eneste vindturbin.