Herold

Bakgrunnen for at bøndene begynte å få tilskudd var å holde matprisene nede. Sjekk selv hvor mye handlekurven din ville kostet dersom tilskuddet forsvant.

Vignett – Jordbruksoppgjøret

Fyll opp handlekurven lenger nede i saken, og sjekk hva maten ville kostet.

(Nationen): Fram til og med 1945 fikk ikke norske bønder tilskudd fra staten. Men på grunn av Koreakrigen steg prisene på tømmer og mat, spesielt korn. For å bøte på høye matpriser, kom Einar Gerhardsen og hans Ap-regjering i 1950 opp med en løsning.

Han foreslo en avtale, kalt hovedavtalen, som fastslår at årlige jordbruksoppgjør skal regulere bøndenes inntektsmuligheter og arbeidsvilkår gjennom forhandlinger.

– Det var stor uenighet i Norges Bondelag om man skulle gå med på det. Småbrukarlaget, som var dominert av Arbeiderpartiet, var med, og til slutt signerte også lederen for Bondelaget. Mange skjønner ikke i dag at dette ikke var et initiativ fra bøndene eller Senterpartiet – tvert imot var det Ap-regjeringen som ønsket å holde matprisene stabile og nede i en krisetid, forteller professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk Reidar Almås.

Det er altså denne avtalen som gjør at bønder og staten fortsatt den dag i dag forhandler om tilskudd og andre vilkår en gang i året.

Men hva hadde skjedd om vi fjernet tilskuddet? Sjekk selv, ved å fylle handlekurven (saken fortsetter under):

Smartembed for https://nationenmedia.s3.eu-north-1.amazonaws.com/iframe/2025/Hva+koster+maten+egentlig%3F/index.html? height=1400

Felleskjøpet politianmeldt

– Ville fått testet folks betalingsvillighet

– På kort sikt ville prisene økt betraktelig fordi bøndene måtte hentet inn fra markedet det de ikke lenger fikk fra staten. Da ville vi fått testet folks betalingsvillighet. Det er helt urealistisk at bøndene ville klart å ta igjen alt det tapte fra overføringene i markedet, mener Almås.

Samtidig tror han importen av matvarer ville flommen inn, noe han tror ville sendt Norges selvforsyningsgrad til under 30. Selvforsyningsgraden er den delen av det norske kostholdet Norge produserer selv.

– Det eneste vi ikke ville fått nok av er drikkemelk, for det er vanskelig å se for seg at det kan erstattes med import. Her ville antakelig prisen blitt så høy at det norske markedet ikke ble fylt. Sannheten er at forbrukeren ikke er villig til å betale det i butikken som man i dag betaler samlet over skatteseddelen og i butikk.

For du betaler for en del av maten din allerede når du betaler skatt. 30 milliarder skattekroner går i tilskudd til bøndene årlig for å holde matprisene nede, men også for å bidra til for eksempel beiting eller produksjon av økologiske mat.

Hvor mye får egentlig bonden betalt for maten?

En tredjedel av inntektene fra støtte

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i analyseselskapet Agri Analyse, forteller at grovt sett kommer en tredjedel av inntektene til bøndene fra støtte og to tredjedeler fra markedet.

– Hvis man skulle hatt samme inntekt uten støtte, måtte markedsinntektene økt med en tredjedel. Det betyr ikke nødvendigvis en tredjedel økning i butikkprisen, men kanskje 10 til 15 prosent. Samtidig ville dette slått veldig ulikt ut for ulike varer. Melk, storfekjøtt, sau og korn er for eksempel direkte støttet, mens grønnsakproduksjonen ikke får støtte på samme måte.

Men ikke bare ville det slått ut på produksjoner som får direkte støtte. Også varer som svinekjøtt og egg ville blitt dyrere, fordi de som lager maten til dyra ville mistet tilskudd. I dag får man tilskudd for å produsere korn og belgvekster som brukes i produksjon av kraftfôr.

Stor gjødsellekkasje: Iverksetter kloring av drikkevann

I tillegg betaler staten penger til produsentene av fôret, for å holde prisene nede. Uten denne støtten ville kjøtt, melk og egg blitt betydelig dyrere i butikken.

– Effekten for forbrukeren ville vært helt avhengig av handlekurven. Grønnsaker ville fått mindre påvirkning enn storfe, lam og melk. For potet utgjør støtten kanskje 20 prosent av råvareprisen, mens for lammekjøtt er andelen støtte hele 65 prosent. Jeg tror vi ville endt opp med en betydelig kostnadsvekst på produkter som allerede oppfattes som dyre, som storfekjøtt og melk, sier Smedshaug.

– Uten støtte og prisnedskriving på korn ville faren for at det lønte seg å importere vært mye høyere. Det ville svekket norsk kornproduksjon, noe som er svært uheldig for den geografiske fordelingen av produksjonen i landet vårt over tid.

Men også grønnsakbøndene ville bli påvirket, påpeker han.

– Grøntprodusentene har vent seg til arealstøtte, men strengere krav som svekker muligheten for bruk av sprøytemidler gjør næringen mer sårbar. Lavere arealavkastning gjør at man faktisk er mer avhengig av støtte nå enn man har vært tidligere.

Gårdsregisteret

Banker i krise

Også Almås peker på at det ikke bare ville vært maten som ble dyrere. Dersom man fjerner tilskuddet, ville det fått katastrofale følger for samfunnet.

– I dag har vi en nedgang på 1–2 prosent bruk i året, men uten avtalen ville vi fått en astronomisk nedgang i antall bruk. De første som måtte gitt seg er de som er avhengige av millioner fra staten neste februar. Alle som har investert i nye fjøs, som innen melk, kylling, svin og egg, ville fått likviditetsproblemer i løpet av et års tid. Det ville liknet på 1920-tallet med tvangssalg. Bankene ville blitt sittende med store tap, noe som spesielt ville rammet banker i distriktene. Dette ville også forplantet seg til alle leverandørene til landbruket, sier han.

Men i motsetning til slik det var på 1920-tallet, da de små brukene forsvant, ville det nå vært omvendt, mener Almås.

– De største brukene ville blitt rammet hardest denne gangen, mens de minste ville klart seg best fordi dette er deltidsbruk hvor de kan bruke penger fra lønnsarbeid på å betale ned lån. Sau, ammeku og korn ville klart seg best, delvis fordi det er lav gjeld i disse produksjonene og delvis fordi de har arbeid utenom. Dagens landbruk ville rett og slett blitt snudd fullstendig på hodet.

Kritisk til sine egne: – Oppstår det noe ekstraordinært må du handle