Herold

Kabler i bakken i stedet for i luften er strålende og gir store muligheter for en bedre utvikling av Bærum.

Store områder langs hele den nåværende kabeltraseen vil bli frigjort. Dette gir potensielt alle grunneiere langs traseen store muligheter til utbygging og økonomiske gevinster på mange millioner, men også mye annet enn kun rene pengegevinster.

Nye kabler frigir store verdier: – Noen blir styrtrike

Samtidig får vi betydelig risiko for nedbygging av natur som det er viktig å ivareta, og risiko for blant annet boligutbygging som forsterker det verste i Bærum: de allerede altfor store forskjellene mellom øst og vest i kommunen.

Rødt vil derfor foreslå at det lages et tillegg til kommuneplanen, en skikkelig utredning av hvordan de frigjorte områdene skal brukes.

Områdene er frigjort ved at fellesskapet gjennom strømregningen skal finansiere merkostnadene ved tunnel fremfor luftkabler. Ingen i Bærum ønsker at vi fortsatt skal ha kabler i lufta, men da må også områdene brukes slik at vi alle er tjent med det som kommer, og at vi unngår at store deler av de frigjorte områdene kun brukes til ensidig beriking av dem som i dag eier deler av områdene ved at de kan bygge enda flere rådyre boliger.

En slik utredning bør som et minimum ta for seg følgende forhold:

Først, hvilke områder som bør vernes fra all utbygging. Bærum har mye sårbar og verneverdig natur. Slik vil vi ha det, og slik skal det fortsatt være.

Nye strømkabler kan bety ny legevakt

Vi har altfor få boliger som er tilpasset økonomien til dem som gjør mye av det daglige arbeidet som er nødvendig i en kommune. Altfor mange bor utenfor kommunen med lange reiseveier. Vi trenger rimelige boliger som gir plass til alle dem som gjør arbeid i kommunen, på sykehjem, i omsorgsboliger, i helsevesen og skole, i butikker, restauranter, transport og produksjon.

Vi må også planlegge hvordan skal vi bygge slik at det blir plass til en mer mangfoldig befolkning i kommunen med særlig fokus på områdene øst i kommunen. Og disse boligene må spres slik at vi ikke får blokker som vi vet måtte skape problemer, slik vi igjen og igjen har sett i Skytterdalen, for å nevne et eksempel som igjen er trukket frem av Budstikka (8. april 2026).

Så er mye av området i offentlig eie, også i nærheten av sykehusene i kommunen. Er det funksjoner som nå kan brukes for å bedre disse nødvendige tilbudene?

Utredningen må også vurdere hvordan de frigjorte midlene skal brukes for å finansiere det som skal bygges. I utredningene som ble laget før beslutningen om tunnel for å legge et maksimalt press på staten for å få kablene i bakken, la man stor vekt på at den enorme økonomiske gevinsten som ligger i at kablene skal i grøft eller tunnel. Hvordan skal det sikres at disse midlene kan brukes for fellesskapet, men uten at det blir en gevinst kun til de få som faktisk eier deler av disse områdene privat?

Rødt vil følge opp disse spørsmålene videre både i Bærum og Akershus.

Sitat Rødt

Vil bruke milliarder på ny tunnel gjennom Bærum

Reels til alle saker