Herold

Det har skapt sjokk og storm blant politikere i nord etter at Statnett nå har varslet full stans i alle større tilknytninger i kraftnettet i Nord-Norge, og samtidig har satt grensen for «vanlig forbruk» i Øst-Finnmark ned fra 5 til 1 MW.

Regjeringen slokker lyset i nord, uttalte Høyres Bård Ludvig Thorheim i en debatt med energiminister Terje Aasland i programmet Helgemorgen på NRK lørdag 25. april. Og fylkeslederne fra Høyre og Arbeiderpartiet ber nå om et hastemøte med energiministeren – dette er krise for Nord-Norge, er budskapet deres. Det påfallende er imidlertid at ingen av dem nevner elektrifiseringen av Melkøya med et eneste ord ...

Påfallende, ja – men slett ikke overraskende; denne kraftkrisen har de jo blitt advart om i mange år, uten at de noen gang har vært villig til å lytte til argumentene.

Flere har som kjent tatt til orde for å utrede alternativer til elektrifisering av Melkøya, som gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS) – men det har jo Arbeiderpartiet i full forståelse med Høyre effektivt sørget for å torpedere. Fullstendig døve og blinde for alle nye argumenter har de i kjent stil holdt seg for ørene og nektet å ta imot ny kunnskap.

Nå har jo Aasland tidligere beroliget oss uvitende her oppe i kolonien med at en elektrifisering av Melkøya ikke har samfunnsmessige konsekvenser av betydning for Finnmark. Men sannheten er vel heller at konsekvensene for Finnmark ikke har betydning for Aasland, Støre og deres trofaste støttespiller Høyre i deres nye samarbeidskoalisjon «Oslo Arbeider-Høyre». For dem handler det selvfølgelig om at de trenger verdiene som skapes her til langt viktigere ting i hovedstadsområdet. Alt annet er underordnet. Det blir visstnok for dyrt for nasjonen ...

Og som vi har sett så mange ganger tidligere: Våre «egne» politikere lærer fort, bare de får litt vennlig rettledning fra partiledelsen i sør om hva de skal mene. Som Høyres fylkesordfører Bønå og hans famøse opptreden under en høring på Stortinget i desember 2025, der han på vegne av Finnmark fylkeskommune kom med en uttalelse som var Høyres og hans eget personlige syn – stikk i strid med det han visste at flertallet i fylkestinget sto for.

At leder i Finnmark Ap, Sigurd Rafaelsen, støtter Bønå og sier at han og Arbeiderpartiet ikke ser noen demokratiske utfordringer ved fylkesordførerens opptreden i denne saken, kommer vel heller ikke som noen overraskelse – bestevenner støtter selvfølgelig hverandre, og Arbeiderpartiet og Høyre har jo hele tiden vært 100 prosent enige om å overkjøre folkemeningen i Finnmark og Nord-Norge og tvinge gjennom denne elektrifiseringen av Melkøya. Med alle midler. Koste hva det koste vil. Men nå er altså Bønå og flere av disse andre politikerne angivelig «i sjokk» over den siste utviklingen i saken ...

Paradokset i det hele er jo at det faktiske flertallet på Stortinget – alle partiene bortsett fra Arbeiderpartiet og Høyre – sier at de egentlig er imot denne elektrifiseringen av Melkøya med strøm fra land. Men det vi har vært vitne til gang på gang er jo en pinlig oppvisning i å ri sine egne partipolitiske kjepphester, som gjør at det hele ender opp med pirking på formuleringer og en endeløs diskusjon og dragkamp om detaljer, slik at alt til slutt koker bort i kålen. Som altså hver gang denne saken har vært oppe til votering har endt med et resultat som alle disse har hevdet at de egentlig er sterkt imot ...

Så nå står vi altså foran det som det hele tiden har vært advart mot; en helt ødeleggende kraftkrise for innbyggere og næringsliv i Finnmark og resten av Nord-Norge. Og som vi nå får tydelig demonstrert enda en gang; nå har pekeleken startet igjen – nå er flere av de ansvarlige allerede i full gang med å frikjenne eget parti og skylde på «de andre».

Politikernes kamp om sannheten er egentlig bare forferdelig pinlig – og totalt ødeleggende for folks tillit til vårt politiske system. Politikerforakten øker. Det burde bekymre oss alle – ikke minst politikerne selv. Spørsmålet er jo bare: Skjønner de det ikke? Melkøya ...? Nei det snakker vi ikke om ...