Herold

Regjeringens foreslåtte lettelser i byggeforskriftene er et steg i riktig retning, nå må det følges opp lokalt.

Boligmarkedet. Det forjettede land for mange nordmenn; det å eie sin egen bolig. Rundt 80 prosent av oss gjør det. Resten sliter stadig mer med å få innpass. Om du da ikke har rike foreldre som kan bidra. Det gjør dagens boligmarked til en gigantisk ulikhetsmaskin som ikke bare øker de sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet, men viderefører dem fra generasjon til generasjon.

Det er mange årsaker til skjevheten i boligmarkedet, men hovedgrunnen er enkel: Det bygges færre boliger enn det er behov for. I et fritt marked får det en svært forutsigbar konsekvens: Når tilbudet av en vare er lavere enn etterspørselen stiger prisene. Og er tilbudet mye lavere enn etterspørselen, stiger prisene kraftig.

Vi er i ferd med å frata en hel generasjon alt håp

Bodø er en av byene der dette slår rett inn i boligmarkedet. Byen har de siste tiårene hatt en jevn befolkningsvekst uten at boligbyggingen har holdt følge. Det har presset prisene opp. I tillegg har det skjedd et generasjonsskifte i boligmarkedet; mange eldre har solgt sine nedbetalte eneboliger og flyttet til mer sentrumsnære leiligheter.

Dette har drevet prisene i sentrum enda mer opp. Selv de små leilighetene som unge og single gjerne etterspør er nå blitt svært dyre. Ja, en oversikt Aftenposten fikk laget for et par år siden viser at Bodø nå er den byen i Norge etter Oslo der det er vanskeligst for de under 30 år å kjøpe bolig.

Det skyldes også et lavere lønnsnivå for unge mennesker i Bodø enn i mange andre byer, men hovedutfordringen er at det også her bygges for få boliger, særlig i det litt lavere kostnadsspekteret. Og verre skal det bli. Her ble nemlig innvilget kun 115 igangsettingstillatelser for boliger i 2025, mer enn en halvering fra 2024 og langt under det SSB mener er behovet i Bodø.

Det er stemmer å hente i leiemarkedet

Nå svinger boligbyggingen gjerne litt fra år til år. Det ble for eksempel fullført 243 boliger i Bodø i 2025, en fordobling i forhold til året før. Befolkningsveksten har dessuten stagnert, ja, i perioder stoppet opp. Koblet med kraftig økte byggekostnader på grunn av den generelle prisstigningen, er nedgangen i igangsettelser til å forstå.

Det reduserer ikke problemet. De ekstremt høye boligprisene er antakelig en av hovedårsakene til at befolkningsveksten har avtatt. Dessuten har Bodø en helt ny bydel å fylle framover. Byen hadde for kort tid siden en drøm om å vokse til 70.000 innbyggere innen 2050. Selv om man i dag kanskje er mer opptatt av å holde på folketallet er et velfungerende boligmarked fremdeles en av nøklene.

Nå tar regjeringen grep for å hjelpe Bodø og andre byer som sliter med boligbyggingen. Den legger fram forslag om blant annet å lempe på kravene til lyd, lys og ventilasjon i nye boliger. Dette skal få ned byggekostnadene. Samtidig ønsker regjeringen å forenkle byggeprosessen slik at den kan gå raskere.

Slipp kommunene fri, det er vår!

Til Aftenposten sier kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran at han ønsker å få bygget boliger som folk har råd til og som samtidig har høy kvalitet. Jeg er helt overbevist om at det er mulig å få til begge deler, sier Skjæran til Aftenposten, mitt mantra er at vi skal ha de reglene vi trenger, men ikke en eneste ekstra.

Å klare kravene i dagens tekniske forskrifter er spesielt utfordrende i områder med mange og tette boliger. Et slikt område er utvilsomt Bodø sentrum. Særlig lydkravet er et problem. I en bygård må leilighetene ha en ekstra dør mellom ytterdøra og korridoren utenfor. Det gjør at små leiligheter får en svært stor gang. Krav til dagslys og utsyn skaper lignende problemer.

Effekten på boligbyggingen kan potensielt bli stor. Til E24 sier Baard Schumann i boligutviklingsfondet Union at det nå koster i gjennomsnitt 55.000 kroner per kvadratmeter å bygge bolig i Norge. I Sverige er prisen 32.000 kroner. Ifølge Schumann er det én hovedårsak til at det er så mye dyrere i Norge enn i Sverige: regelverket.

Byen som sluttet å vokse

Dette har lenge vært påpekt, både av boligbyggerne og av opposisjonen på Stortinget der særlig Frp og Høyre gjentatte ganger har etterlyst forenklinger for å få ned byggekostnadene. Nå følger altså regjeringen opp og det er helt nødvendig: For en leilighet på 60 kvadratmeter må en norsk kjøper nå ut med i snitt 1,1 millioner kroner mer enn en svensk.

Nå vil det ta tid før de nye byggeforskriftene begynner å virke. Skjæran kan ikke si noe om hvor fort prosessen kan gå men lover at det ikke skal ta unødvendig lang tid å få forslagene utredet og kvalitetssikret. Deretter gjenstår det å se om forenklingene får den effekten på boligprisene de er ment å skulle ha.

Slike effekter er alltid vanskelig å forutse. Prisene i et marked avhenger av flere faktorer enn produksjonskostnader. En fortsatt høy etterspørsel kan for eksempel friste enkelte utbyggere til å putte innsparingene i egen lomme. Både pris- og lønnsnivået i Norge er dessuten høyere enn i Sverige, så svenske boligpriser kan vi neppe forvente oss.

Bodø kommune taler med to tunger når det gjelder befolkningsutviklingen

For de som søker en, om i det minste midlertidig, trøst i leiemarkedet kommer det heller ingen gode nyheter for tiden. Det bygges også færre utleieboliger og det presser leieprisene opp. Det gjør også det faktum at stadig flere boliger kjøpes opp av investorer for korttidsutleie. I en by som Tromsø finnes det nå flere utleieenheter via Airbnb enn det finnes hotellrom.

Bodø er ikke der. Ennå. Men byens boligmarked har andre problemer og selv om en forenkling av byggeforskriftene kan hjelpe på må de ikke få bli en sovepute. Byen trenger også økt egeninnsats for å øke boligbyggingen. Ikke minst ved å legge til rette for en variert boligbygging som gir flere innganger enn de aller dyreste til det forjettede land. For både nåværende og framtidige bodøværinger.