Denne stua er oppe og nikker i europatoppen
Plus
Husmannsplassen Melaaslia blir lagt merke til langt utenfor Gjerstads og Norges grenser.
Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad ble i fjor hÞst nominert til Europa Nostra Award, og av 261 nominasjoner var Melaaslia en av 60 som ogsÄ ble kortlistet.
â Dette er utrolig stort, sier eieren av Melaaslia, gjersdĂžlingen Torgrim Landsverk til AAB.
Europa Nostra Award regnes for Ä vÊre Europas mest prestisjefylte pris innen kulturminnevern. Den er altsÄ en slags kulturarvens Oscar, om du vil, og deles ogsÄ ut i flere kategorier.
Melaaslia var nominert i kategorien «Conservation and adaptive reuse», som betyr noe sÄnn som bevaring og bruksendring, og selv om han er bosatt i USA, har Torgrim Landsverk markert seg her hjemme med sitt engasjement for de norske husmannsplassene.
Landsverk og hans kone Nancy Ciancio kjÞpte Melaaslia i 2014 og startet arbeidet med Ä sette i stand plassen. Fire Är seinere fikk de fylkeskommunens bygningsvernpris og halvparten av prispengene ble deretter brukt pÄ Ä opprette en egen bygningsvernpris i Gjerstad.
â Uvirkelig Ă„ vĂŠre i dette selskapet
Trass nominasjonen sÄ nÄdde ikke Melaaslia helt opp i den gjeve kÄringa. For Torgrim Landsverk er det uansett stas at Melaaslia ble plukket ut til Ä vÊre i dette selskapet av kulturminner som de andre nominerte.
â At lille husmannsplassen Melaaslia og vĂ„rt arbeid med istandsettingen i det hele tatt ble nominert og kom sĂ„ langt blant veldig mange andre fantastiske kulturmiljĂžprosjekt i Europa, er ganske uvirkelig, sier han til AAB.
Blant Ärets vinnere finner vi blant annet restaureringsprosjekt i Big Ben i London, Operaen i Budapest, og Astruptunet i JÞlster, etter Norges store kunstner Nikolai Astrup. à rets priser deles ut pÄ Kypros nÄ i mai.
Opptatt av husmannen
Landsverk kaller nominasjonen av Melaaslia for et lÞft for kulturminner som tradisjonelt har blitt sett pÄ som smÄ og mindre verdifulle.
â Det er fantastisk godt Ă„ se at slike kulturmiljĂžverdier etter husmannsvesenet endelig fĂ„r den oppmerksomheten den fortjener og sees pĂ„ som verdifulle, fordi den forteller sĂ„ utrolig mye om Norge, vĂ„r identitet og hvem vi er som nasjon, samt den utrolige reisen vi har gjennomgĂ„tt de siste 100 Ă„r. At vi en gang var blant Europas fattigste, mĂ„ en aldri glemme. At vi ikke nĂ„dde helt til topps i finalen mĂ„ en ikke ta sĂ„ tungt nĂ„r en ser hvilket nivĂ„ og prosjekt en har konkurrert sammen med, sier han til AAB.
Husmannsvesenet trekkes ogsÄ fram i Europa Nostra Award sin presentasjon av Melaaslia:
Restaureringen av Melaaslier et prosjekt som gir den sosiale gruppen av eiendomslĂžse husmenn en viktig anerkjennelse. Fra slutten av 1700-tallet til midten av 1850-tallet utgjorde husmennene en av de stĂžrste sosiale gruppene i Norge. Bare i det siste har Riksantikvaren tatt en interesse for Ă„ bevare denne glemte arven, som en stor prosentandel av nordmenn er etterkommere fra, leser vi.
Presentasjonen inneholder ogsÄ litt historie fra Melaaslia:
«Melaaslia ble ryddet rundt 1799. PÄ 1800-tallet huset vÄningshuset pÄ 24 kvadratmeter 8 personer, mens lÄven pÄ 35 kvadratmeter huset en ku og noen sauer, et uthus og rom for oppbevaring av hÞy og verktÞy.
Eiendommen hadde tilgang til 3,5 hektar land i en bratt Ässide med en hÞydeforskjell pÄ 112 meter, som til slutt ble ryddet av husmannen. I tillegg, for Ä fÄ lov til Ä drive jordbruk pÄ jorden, mÄtte husmannen delta i innhÞstingen og gjetinga for bonden, samt andre oppgaver. Melaaslia ble kjÞpt av bonden i 1908 og var bebodd fram til 1985. I 30 Är var eiendommen i forfall og landskapet ikke vedlikeholdt. De nÄvÊrende eierne overtok eiendommen i 2014.»
Videre stĂ„r det at «prosjektet har reddet et av de fĂ„ autentiske husmannsboligene som ellers ville ha kollapset og forsvunnet, i likhet med de aller fleste husmannsbygninger i Norge. Melaaslia har et svĂŠrt autentisk bygningsmiljĂž i et like [ âŠ] autentisk kulturlandskap som forteller historien om slit og et hardt liv.»
â Alle er velkommen
OgsÄ de gamle byggeskikkene nevnes.
«Dette prosjektet har gjenopplivet teknikker, som laging og legging av tretakshingel, til nye generasjoner. Lokale myndigheter og kulturmiljÞforvaltningen har fÄtt Þkt kunnskap om teknikker som ikke har vÊrt sÊrlig kjent, slik som bruk av kumÞkk som isolering».
Torgrim Landsverk har ogsÄ bare gode ting om de lokale hÄndverkerne som han har hatt med seg i restaureringsprosjektet, og takker bÄde Sollie Bygg og fylkeskommunens bygningsvernsenter.
â De har alle vĂŠrt utrolig flinke til Ă„ forklare, veilede og motivere oss som forvaltere av denne vakre plassen. Min interesse og forstĂ„else hadde aldri vĂŠrt der den er i dag uten dem, sier han til AAB.
Naboer, lokale bÞnder og sambygdinger fÄr ogsÄ en stor takk. Mange har bidratt pÄ dugnader og legger turen innom, og uten sauer pÄ beite hadde restaureringen av kulturlandskap aldri vÊrt mulig.
â Slik er de med pĂ„ Ă„ bidra til at historiene og forstĂ„elsen for hĂ„ndverk og byggetradisjoner viderefĂžres til framtidens generasjoner. Alle er velkommen til Melaaslia, sier Torgrim Landsverk.
I lÞpet av mai kommer det sauer pÄ beite, og i slutten av juli inviteres det til Äpen kafé i Melaaslia.
Landsverk gir seg som styreleder etter fem Ă„r â hun tar over roret
Ber Nye Veier flytte gamle hus
BesÞk fra inn- og utland pÄ Olea og Almas kafé
Vant pris sjĂžl og vil sette pris pĂ„ andre: â GjĂžr Gjerstad mer attraktivt