Ny klimarapport: Intens hetebĂžlge i Norden og rekordstore skogbranner i Europa i fjor
Plus
HetebĂžlgen i deler av Norge, Sverige og Finland i fjor sommer var den lengste som noen gang er registrert, fastslĂ„r nyâŠ
Ny klimarapport: Intens hetebĂžlge i Norden og rekordstore skogbranner i Europa i fjor
HetebÞlgen i deler av Norge, Sverige og Finland i fjor sommer var den lengste som noen gang er registrert, fastslÄr ny rapport om Europas klima.
-
-
Nesten hele kontinentet hadde temperaturer over gjennomsnittet i fjor, og noen av de voldsomste utslagene var i Norden i juli.
I Frosta i TrÞndelag ble det mÄlt 34,9 grader, pÄpeker forfatterne av rapporten om tilstanden til Europas klima i 2025.
PĂ„ samme tid var Norskehavet rammet av det forskerne kaller en marin hetebĂžlge.
Samlet sett var snittemperaturen i overflaten av europeiske havomrÄder i fjor den hÞyeste som noen gang er registrert.
Massive skogbranner
HetebĂžlger og tĂžrke Ăžker risikoen for skogbrann. Klimautslippene fra europeiske skogbranner var i fjor de hĂžyeste siden registreringene begynte â og nye brannutslippsrekorder ble satt i Spania, Storbritannia, Kypros, Nederland og Tyskland.
OmrÄdene som brant, var til sammen pÄ over én million hektar. OgsÄ det var ny rekord.
â Med stigende temperaturer og omfattende skogbranner og tĂžrke er bevisene utvetydige: Klimaendringene er ikke en framtidig trussel, men virkeligheten her og nĂ„, sier Samantha Burgess ved den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF.
ECMWF har ansvaret for klimaovervÄkingstjenesten til EUs Copernicus-program. Den nye rapporten er laget av ECMWF og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Hete-episenter i Stor-Elvdal
Den nordiske hetebĂžlgen i juli rammet regionen som av forskerne kalles «sub-arktisk Fennoskandia». Det vil si Norge, Sverige og Finland nord for den 60. breddegrad â som i Norge gĂ„r rett nord for Oslo.
HetebĂžlgen varte i 21 dager, noe som var ny rekord for denne regionen, ifĂžlge rapporten.
Tidligere har Meteorologisk institutt meldt at Stor-Elvdal i Ăsterdalen hadde 15 dager pĂ„ rad med temperaturer over 27 grader. Basert pĂ„ deres definisjon var dette den lengste hetebĂžlgen som noen gang er registrert i Norge.
I den nye rapporten pÄpekes at gradestokken steg over 30 grader flere steder nord for polarsirkelen.
I Storforshei i Nordland, som ligger nÊrmest rett pÄ polarsirkelen, var det mer enn 30 grader i tolv dager pÄ rad, meldte NRK i fjor sommer.
â Kraftige utslag
Mens Nordland fikk sydenvarme, fortsatte Europas isbreer Ă„ krympe. PĂ„ Island var massetapet fra breene det nest stĂžrste som noen gang er registrert.
PÄ GrÞnland forsvant 139 milliarder tonn is, ifÞlge den nye rapporten. Smeltingen her bidrar til at havnivÄet langsomt stiger over hele verden.
â Rapporten viser at klimaendringer fĂ„r kraftige utslag i Norden og Arktis. NĂ„r hetebĂžlger blir hyppigere og mer ekstreme, presses naturen her langt over sine tĂ„legrenser. Et varmere hav og tĂžrrere landskap svekker ogsĂ„ norsk beredskap og matsikkerhet fra fiskeri og jordbruk, sier generalsekretĂŠr Karoline Andaur i miljĂžorganisasjonen WWF i en uttalelse.
Samlet sett var 2025 det varmeste Äret i Norge siden mÄlingene startet. OgsÄ temperaturen i sjÞen langs norskekysten var rekordhÞy.
Dyre- og plantearter bÄde pÄ land og i havet pÄvirkes av oppvarmingen. Mange arter rammes i tillegg av tap av leveomrÄder og nye nedbÞrsmÞnstre.
â MĂ„ kutte utslipp
Av alle verdens kontinenter er det Europa som varmes opp raskest. Blant Ă„rsakene er endrede vĂŠrmĂžnstre og det faktum at de nordligste delene av Europa ligger i Arktis â som er regionen med den raskeste oppvarmingen.
I en kommentar til den nye rapporten minner klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) om at oppvarmingen fĂžrer til mer ekstremvĂŠr, flommer og tĂžrkeperioder.
â Skal vi klare Ă„ gjĂžre noe med dette, mĂ„ Norge, og resten av verden, kutte klimagassutslippene sĂ„ raskt som mulig. Det betyr en omstilling til et samfunn uten utslipp, men vi mĂ„ ogsĂ„ tilpasse samfunnet slik at vi er bedre rustet til Ă„ mĂžte et tĂžffere klima enn fĂžr, sier han.
â HĂžyere temperaturer hĂžres kanskje hyggelig ut, men det kan ogsĂ„ fĂ„ konsekvenser for jordbruket, for beredskapen vĂ„r, og ikke minst naturen vĂ„r, legger han til.