VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«1 mai, mer aktuell enn noensinne?»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Min påstand er at samfunnet i Norge er i ferd med å miste en av de grunnleggende verdiene vi har hatt. Det er økende forskjeller, og prispress og økt kjøpekraft hos de som har mest presser opp prisene for de som har mist. En av de bærende pilarene i det norske samfunnet er 3.parts samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere, og staten. Der dannes grunnlaget for tanken om at arbeidernes stemme har en verdi, ikke bare i lønnsdannelse, men også for å sørge for at bedriftene klarer å skape verdier over tid. Da må de passe på at de har tilstrekkelig med dyktige og fornøyde ansatte. I alle bedrifter skapes verdiene i bunnen, og det er de som til daglig blir skitten på fingrene som kjenner best hvor skoen trykker, både i oppgang og i nedgang. Det at vi kjemper om felles goder der man løfter i takt, og godtar at de som har minst må løftes mest, både gjennom kronetillegg, økt minstelønn, og andre goder som ofte tas for gitt.

Streiken innen hotell og restaurantnæringen har aktualisert dette, arbeidsgiverne sier at streiken påvirker dem lite, siden det er så få organiserte som klarer de å holde hjulene i gang. De har dermed fjernet kruttet i det viktigste våpenet for arbeidernes rettigheter. De opplever god rekruttering så forhåpentligvis er det en øyeåpner for mange. At medlemskap i et arbeidstakerforbund er mer enn en refleks og billigere forsikring. Det handler om grunnleggende rettigheter som er opparbeidet over snart 100år, som arbeiderbevegelsen gjennom 3.part samarbeidet har fått nedfestet i lover og regler. Det er ikke kommet gratis, men nå er de under press.

Gjentatte uttalelser fra høyresiden som på en fullstendig forvrengt og historieløs måte svartmaler det å være organisert lager brann i rosenes leir. Det handler rett og slett om å slippe å stå alene, om å innse at det ikke hjelper å kun løfte de som har mest fra før. Vi må tåle at noen ganger så må vi avstå fra bedre vilkår for at de som har minst skal få en mulighet for å ta oss igjen. Høyresidens sirenesang med kortsiktige løsninger, troen på at alle er sterkest alene, at spisse albuer er viktigere enn samhold, den presser på fra alle kanaler. Utrykket «splitt og hersk» har ikke oppstått av seg selv. Det er nå det er viktig å stå imot, og heller styrke samholdet.

Internasjonale konflikter tærer også på ånden til samarbeid. Gjennom propaganda fra krigsherrer og gjennom lokale stemmer, så dannes det et forvrengt bilde om at det er en motsetning mellom å strekke ut en hjelpende hånd og å hjelpe oss selv. Det skaper motstand både for å håndtere flykninger, men også for å hjelpe til for å få slutt på krig og undertrykkelse. Vi må stå sammen i å vise at det ikke skal lønne seg å angripe en annen stat. Angrep skal ikke være det beste forsvar, og vi må ikke tåle angrep på internasjonal rett. FN traktater og Genevekonvensjonene skal respekteres. Det er bestandig de svakeste i samfunnet som rammes hardest av krig, det er arbeiderklassen som dør på slagmarken, og barn blir foreldreløse. Da handler det om internasjonal solidaritet. Her hjemme klager vi over høye priser og renter, men hopper raskt bukk over at det er krig, handelsblokader, og redusert internasjonalt samarbeid, press på råvarer, og økt krav til profitt som presser opp prisene. Vi må tørre å ta tyren ved hornene, og gjøre vårt for å få stopp på konfliktene. Det hjelper ikke å være mer isolasjonistisk. Det er nå vi må tenke solidaritet. Noen ganger så er det faktisk sånn at det rådet du får under sikkerhetsdemonstrasjonen på fly ikke skal gjelde. Noen ganger så må du hjelpe andre før du trekker masken ned over ditt egen ansikt.

Det er ikke alle versene i Internasjonalen som har stått imot tidens tann. Noen vil jo kanskje hevde at de aldri overlevde å bli oversatt fra fransk. Hovedbudskapet om at man må stå sammen, få ta del i godene, ikke godta å føre overklassens krig, og at loven skal være lik for alle, de må aldri glemmes.

Kjell Olsen, Styreleder Sortland Arbeiderlag