Herold

I dag er Normpris en administrativt fastsatt pris som representerer markedsverdi ved merdkanten og brukes til beregning av grunnrenteskatt. Det finnes ikke en faktisk markedspris ved merdkanten; all fisk selges etter slakting, ofte til eksportører, noe som gjør normprisen til en modellert pris.

Prosessen for å beregne normprisen involverer å starte med spotprisen på sløyd fisk og deretter trekke fra standardiserte fradrag for kostnader som slakting og pakking, noe som kan føre til en teoretisk pris som ikke gjenspeiler oppdretterens virkelige økonomiske situasjon. Det er skapt et betydelig unødvendig byråkrati gjennom dagens ordning både for oppdrettsnæringa og staten.

Mindre treffsikker og rettferdig

Det er flere utfordringer knyttet til normprisen. For det første varierer kostnadene mellom aktører betydelig, noe som kan resultere i overbeskatning eller underbeskatning av oppdretterne. Dette gjør skatten mindre treffsikker og rettferdig. For det andre innebærer rapporteringen til Prisrådet en administrativ byrde, ettersom selskaper må rapportere mange detaljer om salg og produksjon, noe som kan være krevende for mindre aktører som vi har mange av i landet.

Et eksempel er selskapet Gratanglaks AS som bruker snart en stilling på normprisordningen som da blir en ekstra belastning med begrensede ressurser. De lokaleide selskapene langs kysten opplever blant annet at kostnadene knyttet til slakteri og brønnbåt ofte utgjør store forskjeller i forhold til fastsatt normpris.

Faktiske priser

Normpris resulterer med andre ord i en vesentlig administrativ byrde hos både næring og myndigheter, hvor ordningen kan føre til at selskapene beskattes av inntekter de ikke genererer. Dette er å sløse med ressurser lokalt og nasjonalt, hvor næringa selv har forslag om forenklinger på skattlegging av sin virksomhet slik at de kan bruke ressursene sine mer intensivt innenfor drift, dyrehelse og utvikling.

Jeg mener at et klart og enkelt alternativ til normpris er bruken av faktiske priser som tar hensyn til variasjoner i kvalitet og kostnader mellom aktørene. En slik ordning vil bety betydelig mindre byråkrati og en rettferdig skattlegging av selskapene. Lokaleide selskap er viktig for distriktene da de sørger for verdiskapning, arbeidsplasser og betydelig ringvirkninger for lokale leverandører og leverandørindustrien. Våre oppdrettsselskap er villige til å betale skatt, så lenge den reflekterer reelle inntekter.

Regjeringen straffer distriktene og små oppdrettere

Svekking av losplikten – en storskala nedbygging av beredskap og sikkerhet på kysten

Torsken forsvinner – men ingen tør å snakke om hvorfor

Bevar Tøfta og Stavneset for framtiden