Herold

Det å følge styremøtene i Helse Møre og Romsdal (HMR) for tiden er en spennende øvelse, nesten som et Reality program – hvem skal ut neste gang? Forskjellen er slående: i realityprogrammet så finner deltakerne løsningene, i HMR-styret angriper deltakerne symptomene.

Helseforetaket mangler ca. én mrd. NOK, av dette er 400 MNOK i økte IT kostnader, og 600 MNOK i økte renter og avdrag. Investeringene i nytt sykehus på Hjelseth og AIO bygget i Ålesund, samt oppgraderinger i Volda har vært helt nødvendige. Vi kan ikke drifte dagens helsetjenester med bygningskropper fra 1960 tallet.

Økte IT kostnader ved Helseplattformen kan man diskutere, men om man er for eller imot HP, så er faktum at IT kostnadene har økt 400 MNOK. Problemet er at HMR siden 2008 har vært underfinansiert slik at robustheten for å ta nødvendige investeringer ikke var til stede. Når driftsrammene fra Departementet heller ikke øker, så må HMR dekke inn én mrd. kroner ved å ta pengene fra driften!

Spesialisthelsetjenesten i 2029

HMR hevder at de i 2025 faktisk reduserte kostnadene med ca. 400 MNOK, men nye 400 MNOK står for tur i år, og deretter ca. 300 -400 MNOK for 2027/28. Styret i HMR fikk ikke framlagt en kuttliste i siste styremøte, kun et pålegg fra styreleder om å være «tøffere», og gjennomføre flere kutt! Men den samlede listen over kuttene i 2026, 2027 og 2028 ligger ikke på bordet, og heller ikke er der noen konsekvensanalyse framlagt som viser omverdenen hva slags helsetjeneste vi står igjen med i 2029. Likevel er beskjeden – vær tøffere – kutt mer!

HMR må redusere driften med én mrd. NOK for å dekke inn IT og finanskostnader. Dette betyr 1.000 stillinger. Det enkle spørsmålene da blir:

• Hvordan kan man redusere ventetider med redusert produksjon?
• Hvordan vil økonomien noen gang snu, når inntektene forsvinner?
• Hvordan ser helsetilbudet ut med 1.000 færre årsverk og færre funksjoner?

Vi er bekymret

Foreningen Sykehuset Vårt er bekymret for at det helsevesenet vi står igjen med i 2029 ikke er likeverdig med tilbudet andre steder i landet. Vi er engstelig for at funksjoner permanent er nedlagt og flyttet ut av fylket.

Vi er bekymret for at det inntekts regimet som nå hersker ikke gir midler til nødvendig medisinsk teknisk utstyr. Vi er redd for at HMR ikke forblir en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede leger og sykepleiere. Vi er bekymret for ansattes «spagat» og høye sykefravær. Vi er redd for at våre helsetjenester bygges ned foran øynene på oss – og uten at allmennheten får vite hva som skjedde! Vi er redd for at Samfunnskontrakten brytes og at tilliten til helsevesenet svekkes.

Siden 2008 har Helse Midt Norge (HMN) omfordelt midler fra Helsedepartementet (HOD), og kontinuerlig underfinansiert HMR. Midlene har blitt værende ved St. Olav. Denne skjevheten i fordelingssystemet må opphøre. I tillegg må HOD øke rammene. Man kan ikke pålegge HMR (og HMN) et nytt IT system å forvente at dette skal betales med reduserte tjenester.

Bygningsmessige investeringer var nødvendige i HMR, og slik er det også ved andre sykehus i Norge. Inntektsmodellen derimot, fanger ikke disse merkostnadene (avskrivninger og renter). Alle sykehus i Norge som bygger nytt blir straffet – de må ta ned sin drift for å møte de økte kostnadene! Det regnestykket går ikke opp – det skjønner selv de som ikke kan regne.

Ansvaret etter Helseforetaksloven § 30

Foretaksmøtet (les helseministeren) i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver.

Styret og ledelse i HMR er pålagt et oppdrag hvor konsekvensene ikke er synliggjort og allmennheten ikke spurt om vi kan leve med konsekvensene. Styret og ledelsen i HMR må ikke la seg bruke som instrument for HMN og Helseministeren. I et allerede hardt presset foretak er det ikke forsvarlig å bygge ned slik vi ser konturene av nå.

Åpent brev til helseminister Vestre

Et fullverdig distriktsmedisinsk senter- fra politiske ambisjoner til praktisk handling

Helsetilbudet for oss her på Nordmøre er urovekkende

Ambulansetjenesten må ikke bli en salderingspost