Herold

Elisabeth Taranger Brandal og Brit Laila Hole uttrykker stor bekymring for det planlagte prosjektet.

Langs Heigreveien bor naboene Elisabeth Taranger Brandal og Brit Laila Hole. Brandal er opprinnelig fra Stavanger, og flyttet til Malmheim fordi forloveden Odd Tjetland var fra bygda og oppvokst på gård.

– Trygt og godt

– Han har gode minner om naturen, dyrelivet og åpenheten. Det er god luft rundt deg, og det er trygt og godt. Det er no e av det som gjorde at jeg ble med på å flytte hit fra Stavanger, sier Brandal.

Planene om å etablere nye høyspentlinjer gjennom Sandnes kommune, med trasé som berører Malmheim-området, er derfor bekymringsfullt for dem.

Både Brandal og Hole, som også er oppvokst på gård, mener at den planlagte utbyggingen, slik den foreligger i dag, vil medføre betydelige negative konsekvenser for nærmiljøet, bokvaliteten, fugle- og dyrelivet og opplevelsen av naturen.

– Det er mange hekkeplasser her. Bøndene i området har ikke kunnet slå i perioder på grunn av rødlistede fugler. Jeg stusser litt over at Statnett ikke tar større hensyn til naturmangfoldloven, sier Brandal og fortsetter:

– Jeg lurer på hvilke hensyn Statnett må ta med hensyn til rødlistede arter. Vi kan ikke bygge som vi vil fordi vi må ta hensyn til artene, men det virker som at Statnett ikke må det.

Les svaret til Statnett nederst i artikkelen.

Hole legger inn at det skal være av hensyn til dem at høyspentmastene skal være høye.

– Da skal det være mindre stråling. Men det vil ha konsekvenser for marken, sier Hole.

– Det er ikke bare det estetiske og verditapet på husene våre som er problemet. Vi er også bekymret for kreft og hvordan det vil påvirke helsen til barna når man bor nær høyspentmaster over tid, sier Brandal.

Ifølge direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, er det ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for høyspentanlegg, så lenge magnetfeltene er lavere enn grenseverdiene.

Dette sier direktoratet om helseeffekt og stråling

Kvinnene mener likevel at kablene bør graves ned i jorden.

– Jeg forstår at det koster, men det er også vedlikeholdet. Når man tar det med i beregningen, er det ekstremt mye mindre vedlikehold på jordkabler enn på luftnettet, mener Brandal.

– Trist

– De må bruke helikopter for vedlikehold. Det er jo også en utgift, og det vil være forstyrrende når de holder på for de som bor her, sier Hole.

Brandal forteller at ungene hennes liker å sitte i hagen og se på dyrelivet.

– Det er rådyr og fugler her. De vil mest sannsynlig forsvinne. To av artene som er rødlista har vært her. De er jo rødlista av en grunn. Jeg synes at det er trist at det kun skal være et hensyn til hva som blir billigst for dem, mener Brandal.

– Vanskelig for oss å følge prosessen

Hun er også kritisk til at det har vært vanskelig å finne oppdatert informasjon om prosjektet.

– Det er ikke lett å finne hvilken trasé det er og hva tidsspennet er. De begynner nå, men skal ikke være ferdig før i 2030, sier Brandal.

– Det kommer voldsomt nærme. Det er småunger på gårdene rundt her og i de fleste hjemmene. Hva vil det ha å si i fremtiden? I 2026 bør de tenke på helsen til folk, sier Hole.

– Jeg er skuffet over at de ikke har tatt flere vurderinger på hva det vil si for oss som bor her. Det er skremmende at det er lite dokumentasjon på den langvarige effekten av mastene, legger Brandal til.

De mener samtidig at det er for lett å bare si at de skal ha dem i luften fordi det er billigere.

– Vi har formidlet dette til Statnett. Men det eneste vi får tilbake er at vi må gå inn på Statnett sine sider og finne informasjonen selv. De sier at det fortsatt er mulig å komme med innspill. Det gjorde de også i fjor, men vi ser at det egentlig ikke er det. Mange har sendt inn klager. Jeg er ikke grunneier, så jeg har ikke sendt det inn selv. Påvirkningskraften min er mindre, sier Brandal og fortsetter:

– Det er bekymringsfullt at vi ikke har videre kommunikasjon. Det virker som de ikke har lyst til å videreformidle hvilke vurderinger de gjør underveis. Det virker som at Statnett bare kan bestemme i Oslo at den strekningen i Sandnes og Soma ikke er så farlig. «Det er så langt vekke, det er bare bønder der», sier hun.

– Helt «hål i håve»

Flyplassen skal ha sagt nei til en av traseene som var tenkt ut fordi det ble for nært flyplassen.

– Det at de prioriterer flyplassen over bøndene og matjord, eller matsikkerhet, er helt «hål i håve». De har vært veldig vokale om at avgjørelsene er av hensyn til oss som bor her. Det er derfor mastene skal være så høye, men jeg synes ikke at det stemmer i det hele tatt, sier Hole.

Brandal sier at det er greit nok at det potensielt blir «omkamp» i noen områder.

– Men Klepp kommune har allerede vedtatt det. Master var en av vurderingene jeg tok da vi skulle kjøpe bolig. Jeg var gravid, og tenkte på ungene mine. Nå har jeg kjøpt her og er en del av miljøet. Det blir et verditap på husene her. Det er veldig attraktivt å bo her nå, sier hun og fortsetter:

– Det er en høy andel mennesker som ønsker å bo her, og prisene er deretter. Det er ganske sentralt, samtidig som det er landlig. Da jeg gikk her og så, var det store hager, mye grønt. Mastene som allerede er her er et godt stykke unna. Hvis jeg ikke brydde meg om å ha natur og et fint miljø rundt meg, hadde jeg bare bodd i byen.

Brandal er også bekymret for støy i fremtiden.

– Vi går tur på stiene over jordene. Hvis det regner, går man ikke mot mastene fordi det durer. Vi bor i Rogaland der det ofte regner. Det er klart at støyen merkes, avslutter hun.

– Gjennomført utredning

Tor Morten Sneve er prosjektleder i Statnett.

– Hvilke hensyn har man tatt til dyrelivet, inkludert rødlistede arter, og vet man at de ikke vil forsvinne som følge av utbyggingen?

– Vi ønsker å ta vare på mennesker, dyr og natur på best mulig måte, og vårt mål har vært å foreslå den løsningen som samlet sett gir minst negative konsekvenser. Vi har gjennomført en utredning som viser konsekvenser for blant annet dyreliv og rødlistede arter for flere traséalternativ, svarer han Sandnesposten i en mail.

Utredningene er gjort etter krav fra NVE, og etter en offentlig høring med folkemøter i 2021. Alle utredninger i prosjektet kan leses på prosjektsiden: Fagrafjell-Humleberget \| Statnett, opplyser Sneve.

– Naboene er bekymret for hvordan det vil påvirke helsen til barna når man bor nær høyspentmaster over tid. Hva kan dere si om det?

– Vårt mål er å ivareta alle som blir berørt av prosjektet på best mulig måte og planlegger våre anlegg innenfor gjeldende lover og regler. Myndighetene vil avgjøre hvor vi får lov til å bygge etter at prosjektet har vært på høring. Det er viktig at alle som har innspill til prosjektet benytter seg av høringen når NVE setter den i gang. Når det blir, vet vi ikke per i dag, svarer han.

– Har det blitt gjort støyberegninger for å sikre at støyen ikke er til sjenanse for nærliggende boliger?

– Støy er behandlet i et eget kapittel i konsesjonssøknaden, søknaden kan leses på prosjektsiden. Vi har gjort beregninger som viser at støy ligger godt under 50 dB i kanten av byggeforbudssonen, svarer han og fortsetter:

– Ingen boliger ligger helt inntil byggeforbudssonen i dag. Det finnes ingen grenseverdier for støy fra kraftledninger. Statnett har som mål at støyen skal være under 50 dB på kanten av byggeforbudsbeltet, og ligger godt under dette.

Forstår at mange har meninger

Femti desibel er et vanlig mål for andre nettselskap i Norge og andre land.

– Vi forstår at mange har meninger om planene våre, og at det kan skape usikkerhet. Når søknaden blir sendt på høring blir det også invitert til høringsmøter, der man kan stille spørsmål både til Statnett og NVE. Dessverre tar det lang tid å planlegge nye forbindelser, og dermed går det også lang tid mellom hver gang det kommer ny informasjon fra oss, skriver han videre.

– I søknadene våre er vi pålagt å utrede konsekvenser for miljø og mennesker, også for de temaene som nevnes i saken. Dersom NVE mener at vi ikke har gjort gode nok vurderinger og utredninger, så blir vi pålagt å utrede mer. Publikum kan si sin mening om våre utredninger når søknaden kommer på høring.

Statnett har kontor i Sandnes, og det er her flesteparten av de som jobber i prosjektet holder til.

– Vi har stor lokal kunnskap i planleggingen, og har vært ute på mange befaringer i områdene mellom Fagrafjell og Bærheim før vi har landet på forslaget til trasé, men trenger også at de som bor her sier sin mening i høringen.

– Vi har fått mange gode innspill fra berørte og naboer i den første høringsrunden, som vi har hensyntatt.

Høyden på mastene blir avgjort blant annet av hensyn til el-sikkerhet (forskrift om el-sikkerhet), og høyden påvirker i liten grad magnetfeltet.

– Vi har økt høyden noe for å legge til rette for store landbruksmaskiner. Når det gjelder innspill om kabel i stedet for luftledning, så er det politikerne på Stortinget som har besluttet at luftledninger skal være hovedregel for Statnett sine ledninger, skriver prosjektlederen.

– Unntaket er der det blir vesentlige miljøgevinster eller der totalløsningen blir bedre. Statnett vurderer at luftledning gir bedre totalløsning i dette tilfellet, selv om det dessverre gir ulemper for omgivelsene, avslutter han.

Klare til å ta opp kampen – mener de blir sittende igjen som tapere

Fortviler over byggeplaner: – Blitt en betent sak

Ut mot «monstermast»-planar: – Det blir krig