Herold

Nord-Norge settes på vent

I forrige uke annonserte Statnett at de innfører en stopp for nytt strømforbruk over 5 MW nord for Svartisen. Og effekten av beslutningen fra Statnett er krystallklar: Nord-Norge settes på vent.

I en tid hvor hele landet snakker om nordområdene som Norges viktigste strategiske satsing, stopper utviklingen opp. Ikke fordi den nordnorske viljen mangler, men fordi kapasiteten i strømnettet er sprengt. Når nye tilknytninger i praksis stanses, og grensen for hva som regnes som «vanlig forbruk» i deler av Finnmark reduseres kraftig, er det ikke lenger snakk om enkeltsaker. Det er et systemproblem. Og det haster å løse.

En flaskehals som stopper hele landsdelen

Konsekvensene av dagens situasjon er dramatiske. Prosjekter legges på is. Investeringer utsettes. Nye arbeidsplasser uteblir.

Nettbegrensninger er nå den største flaskehalsen for utvikling i landsdelen. Når tilknytninger over 5 MW stoppes i hele Nord-Norge, rammer det ikke bare ny industri. Det rammer også eksisterende virksomheter som ønsker å utvikle seg videre.

I Øst-Finnmark er situasjonen enda mer alvorlig: selv mindre forbruksøkninger blir vanskelig å få gjennomført.

Dette er ikke bærekraftig. Verken økonomisk, sosialt, klimamessig eller sikkerhetspolitisk.

Et paradoks av de sjeldneSamtidig som regjeringen løfter frem Nord-Norge som en nøkkelregion, fjernes selve forutsetningen for å lykkes: tilgang på kraft.

Det er som å si at man skal redde pasienten, men samtidig koble fra oksygenet.

Vi står midt i en grønn industriell revolusjon. Nord-Norge har naturressursene, kompetansen og viljen. Med forsvarets opprustning i nord, er regjeringen tydelig på at man skal legge til rette for at nordnorske bedrifter i større grad kan levere til forsvaret. Men uten tilstrekkelig nettkapasitet blir dette bare ambisjoner på papiret.

Hele nettet må oppgraderes

Det skaper også stor frustrasjon at prioriteringene fremstår uklare.

Øst-Finnmark løftes frem som et satsingsområde, men selv med en fremtidig 420 kV-linje vil det ikke være nok kapasitet til prosjektene som allerede står i kø. Samtidig vet vi at forbedringer lenger sør i nettet, helt ned til Ofoten, er avgjørende for at systemet skal fungere. Som den eneste større byen i Norge, står Tromsø uten direktekobling til sentralnettet.

Utfordringen er altså ikke lokal. Den er systemisk. Hele nettet må oppgraderes. Og det må skje raskt.

Tiden for utredninger er forbi

Vi har forståelse for at utbygging av strømnett er komplekst. Men vi har ikke tid til å vente i tiår. Nord-Norge trenger en tydelig, forpliktende plan for oppgradering av sentralnettet. Vi må ha raskere konsesjonsprosesser, og prioritering av tiltak som faktisk gir økt kapasitet på kort sikt. Og ikke minst; det må bli betydelig bedre koordinering mellom statlige aktører, for den satsningen de sier skal skje i nord.

Dette handler selvfølgelig om næringsutvikling. Men mest av alt så handler dette om bosetting, beredskap og nasjonal sikkerhet.

Nettkapasiteten må økes nå

Vi forventer at både regjeringen og Statnett tar situasjonen på største alvor. Nord-Norge kan ikke lenger være regionen hvor ambisjonene er høye, men hvor infrastrukturen svikter.

Nettkapasiteten må økes. Ikke på sikt. Men nå.

Hvis ikke, risikerer vi at en av Norges største muligheter blir stående ubrukt. Det har verken Nord-Norge eller Norge råd til.

Følgende næringsforeninger i Nord-Norge står bak denne kronikken:

Næringsforeningen i Tromsøregionen ved direktør Sigrid Mogård-Jansen

Alta Næringsforening ved direktør Kjetil Kristensen

Kirkenes Næringsforeningen ved Kristina Hamre

Næringsforeningen Finnsnes og Senja ved daglig leder Line Miriam Haugen

Bodø Næringsforum ved direktør Merete Nordheim

Ranaregionen Næringsforening ved daglig leder Ingvild Skogvold

Lofoten Næringsforum ved daglig leder Thor Helge Jensen

Røst Næringsforening ved Raine Nilsen

Narvikregionen næringsforening ved administrasjonssjef Hilde Normark

Fauske Næringsforum ved daglig leder Aina E. Fagereng

Hammerfest næringsforening ved direktør Lars Bjørkli

Brønnøy næringsforum ved daglig leder Bjørn Erik Jansen

Harstadregionens Næringsforening ved direktør Ole-Johnny Korsgaard