Vi ser et budsjettforlik som glemte verden. Norge går fra å være et land som tok ansvar, til å bli et land som setter seg selv først.

Statsbudsjettet: Har Norge blitt Scrooge?

Vi ser et budsjettforlik som glemte verden. Norge går fra å være et land som tok ansvar, til å bli et land som setter seg selv først.

Hvor ble det av ideen om at vi har et ansvar for mer enn oss selv?

Norge må gjøre mer for å redusere lidelsene i Sudan

Norge må ta et oppgjør med denne utviklingen. Solidariteten må fortsatt være vårt politiske kompass.

Hvorfor Norge ikke har råd til å kutte i fredsbygging

FN svikter Vest-Sahara

Dansen rundt gullkalven

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er både statsbudsjett-tid og førjulstid. I den klassiske historien «En julefortelling» trodde Ebenezer Scrooge julen var humbug. Han lukket døren, strammet pengesekken og vendte ryggen til dem som trengte hjelp.

Først da spøkelsene viste ham konsekvensene av hans valg – ensomhet, nød og et samfunn uten varme – forsto han hva fellesskap betyr.

Nå er det snart jul, og vi burde spørre oss: Har Norge blitt Scrooge? Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG nå er enige om statsbudsjettet, er svaret nedslående.

Norge vender ryggen til dem som trenger oss mest. Det skjer i en tid der krig, sult og klimakrise rammer millioner, og der verdens bistandssystem er i fritt fall.

Likevel velger flertallet på Stortinget å kutte – ikke å styrke – solidariteten i neste års statsbudsjett.

La oss se på tallene:

Dette er ikke små justeringer, men en kursendring som skjer nesten helt uten debatt. Fra å være et land som tok ansvar, til å bli et land som setter seg selv først. Fra fellesskap til fragmentering. Fra solidaritet til stillhet.

Og det skjer ikke i et vakuum. Globalt ser vi en dramatisk nedgang i bistand: USA har kuttet over 80 %, Storbritannia er nede på 0,3 %, Frankrike har redusert med 35 %. OECD anslår at Afrika sør for Sahara kan miste inntil 28 % av støtten allerede i 2025.

Når verden svikter, burde Norge gå foran. I stedet går vi baklengs.

Hvor ble det av verdiene? Hvor ble det av ideen om at vi har et ansvar for mer enn oss selv?

Når vi samles rundt julebordet og synger om fred og håp, burde vi spørre oss: Hva betyr ordene hvis vi samtidig lukker døren for dem som banker på?

Venstre mener Norge må ta et oppgjør med denne utviklingen. Solidariteten må fortsatt være vårt politiske kompass. Det betyr:

For dette handler om hvem vi er som samfunn. Skal vi være landet som feirer jul med vakre ord, men lever som om vi ikke mener dem? Eller skal vi være landet som viser at ordene betyr noe – også når det koster?

Julen minner oss om fellesskap. Men fellesskap stopper ikke ved landegrensen. Det er på tide å vise at vi har lært av Scrooge – og at vi handler deretter.

• Antall kvoteflyktninger settes til 100 personer. Hundre. Aldri før har Norge tatt imot så få. Da Venstre satt i regjering, var tallet 3.000 hvert år. Nå er vi nede på et nivå som knapt kan kalles symbolpolitikk.
• Over én milliard kroner kuttes i bistandsbudsjettet for 2026. Det skjer mens verdens fattigste står i den største krisen på flere tiår, og bistandsmidler til Afrika kuttes i en periode der Sudan er på randen av kollaps.
• Det kuttes i norskopplæring for ukrainske flyktninger, i integreringstilskudd, i overgangsstønad og barnetilsyn for enslige forsørgere, og til og med i salær for tolker. Det som skulle hjelpe mennesker til å stå på egne bein, svekkes.