Herold

Hvilke tjenester og stillinger må ryke – og blir det ROBEK eller ikke?

Omstillinger er en del av en kommuneorganisasjon, og Tromsø kommune er ikke noe unntak i så måte. Tromsø kommune sliter økonomisk, i lag med mange andre kommuner. Helse og omsorg skal alene spare 266 millioner. Det er et så stort beløp at det er vanskelig for oss å forstå omfanget av det, hvor skal det kuttes, og hvem vil det gå utover? Vil det være fru Hansen på 89 år som har behov for daglig hjelp som nå må klare seg selv, er det nattevakter som må fjernes eller er det Kafé X som må redusere driften?

Vi er sykepleieremed lang erfaring, og vi jobber som avdelingsledere i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Siden 2000-tall har vi stått tett på økonomiske utfordringer, omstillinger og stadig nye krav til effektivisering. Hjemmetjenesten var tidligere organisert som et område med en områdeleder. Etter det har vi fått nye driftsmodeller, nye tjenester, nye prosjekt er igangsatt, nye seksjoner med nye titler og ledernivå er innført. Nye stabsfunksjoner er opprettet for å drifte nye seksjoner og nye system, og det ikke alltid at vi i førstelinja får med oss det som er bestemt, før noe nytt er besluttet.

Vi merker lite til nye stillingstitler. Hos oss har antall årsverk vært stabil de siste 20 årene. Når vi blir påført nye oppgaver, og må sette oss inn i nye systemer, har vi på en måte en usynlig praksis om at vi må jobbe mer effektivt og litt smartere. Derfor er vi glad for at vi har dedikerte ansatte som finner løsninger og tar ansvar, ofte et ansvar langt utover det som står i en stillingsinstruks og som forventes av dem. Har de ansvarsvakt så får de sågar 10 kroner mer i timen, det er tross alt noe!

Gjennom årenes løphar Tromsø kommune opprettet nye prosjekt og tjenester:

- rundt 2010 fikk vi et tildelingskontor (forvaltningskontor i dag)

- i 2017 ble det vedtatt en tillitsreform (hva skjedde egentlig med den?)

- vi har pasientsentrert helsetjenesteteam og flere andre kompetanseteam

- vi har fått på plass økonomi rådgivere som gir råd og veiledning i forhold til drift og budsjett

- vi tar stadig i bruk ny velferdsteknologi

- det er innført nye ledernivå

- i 2017 fikk vi helsehuset

- vi etablerer nye møteplasser og lavterskeltilbud

- i 2020 ble det opprettet et responssenter

- prosjekt X er innført i år, men vi er ikke helt orientert om hva det er

Til tross for nye prosjekt og tjenester, som er velmente og innovative, så befinner vi oss i en økonomisk ubalanse. Intensjonen med å innføre noe nytt, er gjerne for å sikre bedre kvalitet og få orden på økonomien.

Systemet medkommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (USK) er et kapittel i seg selv. Det ble innført i 2012 og var en sentral del av Samhandlingsreformen. Siden den gang har kommunene i hele Norge jobbet iherdig for å få ned antall utskrivningsklare pasienter. Tromsø kommune er heller ikke noe unntak her. En USK koster kommunen 6 172 kroner, multipliserer vi det med 30 (som kan være det antall USK kommunen har per døgn) blir det 185 160 kroner per døgn. Multipliserer vi det igjen med 365 dager blir det svimlende 67 millioner i året. Derfor får vi håpe at kommunen lærte noe viktig når de nå har vært på studietur i Oslo og Drammen for å få bukt med problemet.

Så hva gjør vi, vi som jobber som avdelingsleder? Kort fortalt så jobber vi pasientnært og vi jobber tett på ansatte, gjerne omtalt som nærledelse. Vi drifter avdelingene, gir faglig veiledning, gjennomfører medarbeidersamtaler, håndterer sykefravær, vurderer og leier inn vakter etter behov, samhandler med interne – og eksterne samarbeidspartnere, vi avgjør i stor grad om vi kan ta imot pasienter fra sykehus, vi tar den vanskelige samtalen og prøver å sikre gode pasientforløp. Fravær og utfordringer prøver vi å løse lokalt. Så kan vi betrygge helselederne i Tromsø at vi konsentrerer oss om kjerneoppgavene, og vi har sjeldent eller aldri hentet posten eller måket verandaen til våre pasienter.

Det store spørsmålet fremover blir hvordan helse - og omsorgssektoren skal klare å spare 266 millioner i år? Hvordan havnet vi her, og hvem er det som egentlig velter det økonomiske lasset?

· Er det den ansatte som har sine fem tilmålte minutter til medisinutdeling hos fru Hansenpå 89 år?

· Er det sko-tillegget på 166 kroner per måned?

· Er det nye direktørstillinger og stabslederfunksjoner i kommunen?

· Er det ansvarstillegget på 10 kroner timen?

· Er det gratis kaffe til ansatte?

· Er det antall utskrivningsklare pasienter?

· Er det prosjekt som går fra ekstern finansiering og videreføres til vanlig drift?

· Er det vi som avdelingsledere som er overflødig og bør ta hatten å gå?

· Er det nye krav om at arbeidsgiver skal stille med arbeidstøy som skal velte kommuneøkonomien?

Spørsmålene er mange, hvilke tjenester og stillinger må ryke og blir det ROBEK eller ikke? Fru Hansen på 89 er nok ikke den som roper høyest, men vi kan stille spørsmål på vegne av henne og mange andre.