Herold

Kornbonde Per Martin Lea har brukt mye tid på sette seg inn nye regler for hvordan han kan drive jorda for å få Oslofjorden friskere. En ny rapport viser at tiltakene hjelper.

Saken oppsummert

• Kornbonde Per Martin Lea har satt seg inn i nye krav han har fått for bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.
• Bønder i fylker rundt Oslofjorden har de siste årene fått krav om mindre høstpløying og etablering av kantsoner for å redusere avrenning.
• En ny rapport viser at tiltakene har hatt stor effekt på reduksjon av jordpartikler og fosfor og noe effekt på nitrogen.
• Oslofjorden tilføres nå 195 000 tonn mindre jordpartikler årlig, tilsvarende 15 000 lastebillass enn i 2021.
• Norges Bondelag mener bøndenes innsats for å redusere nitrogen er større enn rapportøren viser, og vil presentere en ny rapport om nitrogentiltak.

Våronna er i gang i Stokke.

Bonde Per Martin Lea har oversikt over hvor mye fosfor han bruker mens han sprer gjødsel på jordet med traktoren sin.

Han har brukt mye tid på å forstå stadig nye krav i jordbruket som skal føre til bedre forhold i Oslofjorden.

Bonde Per Martin Lea ha satt seg inn i nye reglene for hvordan han kan gjødsle med fosfor på jordet hvor han har eng ved Oslofjorden.

Bønder i fylker rundt Oslofjorden og Innlandet har de siste årene blitt pålagt å pløye mindre om høsten.

Det stilles krav til kantsoner, hvor trær og planter stopper avrenninga før den havner i bekker og vann.

Med en kantsone på 3–4 meter med trær og planter mot elva og en sone på seks meter med gress, er han innenfor reglene. – Det er en fysisk brems som vil stoppe jordpartiklene før de kommer ut i vassdragene, forklarer Lea.

Det er heller ikke lov å pløye to meter fra en nedløpskum. For å nevne noe.

I Vestfold og deler av Telemark kom reglene i 2025.

Regionale miljøkrav i jordbruket rundt Oslofjorden

• Regionale miljøkrav har blitt innført på ulike tidspunkt i fylker rundt Oslofjorden og Innlandet i forbindelse med regjeringens tiltaksplan 2021–2026 for å bedre miljø og friluftsliv i Oslofjorden.
• Hensikten med kravene er å bevare matjorda på jordet. Derfor har bønder fått krav for å redusere erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra fulldyrkede arealer. Det skal bidra til bedre tilstand i elver, vann og sjø, som er påvirket at jordbruk.
• Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold og Gran i Innlandet fikk felles miljøkrav i 2024 for områder med korn, oljevekster og i 2026 for poteter og grønnsaker.
• Bønder i Vestfold og deler av Telemark fikk miljøkrav 1. januar 2025. I Innlandet fikk flere kommuner i mars 2025. Potet og grønnsakprodusenter fikk krav i 2026.
• Miljøkravene varierer noe mellom fylker og om det produseres korn eller grønnsaker.
• Hovedsakelig går reglene ut på at bønder ikke skal bearbeide jord 2 meter fra nedløpskummer. Dyrkede jorder ved elver skal ha kantsoner. Erosjonsutsatte dråg, som er dalsøkk eller naturlige vannveier på fulldyrka jord, skal ikke jordbearbeides om høsten.
• Dessuten skal ikke kornbønder pløye flomutsatte områder om høsten. Kilde: Norsk landbruksrådgivning, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Statsforvalteren i Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold

– Vi er livredde for å gjøre noe feil. Derfor tenker vi nøye gjennom hvordan regelverket er, og passer på at vi er innenfor med god margin, sier Lea.

Må hjelpe Oslofjorden

Tiltakene skal hindre erosjon og at jordpartikler og næringsstoffer fra jorder havner i vassdrag når det regner.

For tilstanden i Oslofjorden er ikke god.

Utslipp fra jordbruk, industri og avløpsvann ødelegger blant annet for livet i fjorden.

Oslofjorden får mer næringsstoffer enn den tåler.

– Det er mange tiltak vi må gjøre. Det kan virke krevende og overveldende. Men landbruket, som alle andre, må være med å bidra, mener Lea.

Per Martin Lea har 700 dekar hvor han dyrker korn, frø, erter oljevekster og åkerbønner.

Tiltak gir bedre forhold for livet i Oslofjorden

Nå viser en ny rapport at bøndenes innsats hjelper.

– Tiltakene som er gjennomført til nå, har hatt meget stor effekt på jordpartiklene, stor effekt på fosfor og en del effekt på nitrogenet. Totalt sett har de bidratt mye med å redusere tilførslene til Oslofjorden, sier fagdirektør Helga Gunnarsdottir i Miljødirektoratet.

Fagdirektør Helga Gunnarsdottir i Miljødirektoratet sier særlig mindre høstpløying har hatt stor effekt for å redusere tilførslene av jordpartikler og fosfor til Oslofjorden.

Det viser utregninger Norsk institutt for vannforskning, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for bioøkonomi har gjort på oppdrag fra direktoratet i en modelleringsrapport.

I rapporten sammenlignes tiltakene bønder gjorde i 2021 med de økte miljøkravene de har nå.

Særlig bidrar mindre høstpløying og økt omfang av kantsoner til at mindre mengder med partikler og næringsstoffer havner i Oslofjorden, sier Gunnarsdottir.

15 000 lastebillass mindre

Ifølge forskernes modeller, tilføres det nå i snitt 195 000 tonn mindre jordpartikler i fjorden i året enn i 2021.

Det tilsvarer 15 000 lastebillass.

Dermed har det vært en reduksjon fra rundt 276 000 tonn i året i 2021 til 80,6 tonn jordpartikler nå.

– Foreløpig kan vi ikke gi noen målbar effekt i fjorden. Men når det er snakk om så mye reduksjoner, så viser beregninger og all erfaring at det er viktig for livet i Oslofjorden.

Mange tiltak gjøres for å bedre forholdene i Oslofjorden.

Ifølge Gunnarsdottir viser utregningene at miljøkravene kan ha redusert tilførselen av nitrogen med nesten 300 tonn nå sammenlignet med 2021. Da er ikke frivillige tiltak regnet med.

Må gjøre mer

Regjeringa skal bruke rapporten når de skal lage en ny plan for Oslofjorden til høsten. Men rapporten viser også at det trengs flere og sterkere tiltak.

– For å få ytterligere reduksjon av nitrogen, bør det mer fangvekster til og redusert nitrogengjødsling, sier Gunnarsdottir.

Fangvekster er planter som tar opp nitrogen når for eksempel kornet er høstet.

Vekstene skal bidra til at jorda ligger i ro når det regner.

Økotilstanden er ikke god i Oslofjorden. Her dekker slimete alger sjøbunnen og ødelegger oppvekstområder for fisk.

Glad og skuffet

Inger Synøve Johnsen, leder i Vestfold Bondelag, sier bønder vil være med å redde Oslofjorden.

Hun sier det koster penger, tar tid og krever kunnskap for å få det til.

– Det er svært gledelig at vi ser resultater på jordpartikler og samtidig på fosfor. Det er bra at all den innsatsen bøndene i Vestfold og rundt Oslofjorden gjør, har effekt.

Hun mener dette motiverer til videre innsats, men er skuffet over at reduksjonen i nitrogen ikke er større.

– Det må utredes videre hva vi skal gjøre, sier hun.

Leder Inger Synøve Johnsen i Vestfold Bondelag er glad for at bøndenes tiltak for å hindre avrenning til Oslofjorden har gitt resultater.

Mener det gjøres mer for å redusere nitrogen

Samtidig mener Norges Bondelag at bønder gjør mer for å redusere tilførselen av nitrogen til fjorden enn det som kommer fram i rapporten.

– Vi mener at effekten av de tiltakene som jordbruket gjør, er større enn 1,8 prosent reduksjon i nitrogen fra 2021 og fram til i dag, sier seniorrådgiver Finn Erlend Ødegård i Norges Bondelag.

Han viser til at bønder har presisjonsgjødsling, slik at de ikke gjødsler mer enn de må. Dessuten har flere enn de har fått pålegg om det, fangvekster på gården.

Tirsdag 28. april skal Bondelaget presentere en rapport forskere står bak om nitrogentiltak i jordbruket.