Roboter, algoritmer og norsk netthandel
Roboter som løper maraton i Beijing i dag vil sette fart på netthandel til Norge i morgen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Roboten Lightning fullførte nylig halvmaraton i Beijing på 48 minutter og 19 sekunder. Dette er raskere enn noe menneske har løpt distansen. En stiv løpestil til tross: Hendelsen pekte på forandringer i vår egen hverdag som ligger rett rundt hjørnet. Robotene kan nemlig brukes til mer enn å holde liv i Strava-streaken.
Kommersialiseringen av produksjonsroboter vil sikre at Kina fortsatt tilbyr verden billige varer. Dette betyr at farten og volumet på direktesalg til norske forbrukere gjennom nettplattformer som Temu og Shein fortsetter å øke.
Selv om de eldre fortsatt bør stelles av varme hender, hjelper det om roboter kan overvåke blodtrykk og skifte på senga.
Nettplattformer kobler små og store produsenter av klær og andre forbruksvarer i Kina med forbrukere i Norge. Varer flys rett fra fabrikk til forbruker, og er så billige for kundene at de kan «handle som millionærer».
Kunstig intelligens og stordata har drevet netthandelen opp. Algoritmer analyserer kjøpsmønstre, søkedata og returtrender i sanntid for å forutsi hva millioner av forbrukere vil ha – før de selv vet det. KI koordinerer produksjon på tvers av tusenvis av fabrikker i Kina, slik at varer settes i produksjon timer etter at en trend dukker opp på sosiale medier.
I designfasen genererer KI-verktøy et mylder av produktvarianter basert på hva som selger og lanserer modeller som aldri er innom en menneskelig designer. Resultatet er en forsyningskjede som er raskere, billigere og mer presist innrettet mot forbrukerønsker enn noen vestlig konkurrent har klart å matche.
Selve produksjonen har hittil vært en flaskehals – men roboter som syr, pakker og sorterer døgnet rundt kan fjerne også den.
Robotteknologi utviklet i Kina har blitt så rimelig at også små fabrikker og verksteder har mulighet til å automatisere. Robotene trenger ikke aircondition i tropevarmen. De trenger ikke engang lys.
Jeg har fulgt utviklingen i fabrikkmiljøene i Sør-Kina, der Temu og Shein har sine operative tyngdepunkter, siden 2009. Arbeiderne som produserer, sorterer og pakker varer på små fabrikker og lagerhus, jobber fortsatt like hardt som før. I dag er de imidlertid oftere middelaldrende enn unge. Barnekullene i Kina var små under ettbarnspolitikken, og mange drømmer om noe annet enn å sitte bøyd over en symaskin eller loddebolt.
Produksjonsroboter overtar jobber som tidligere krevde menneskelige hender. Snart er de billige nok til at selv små verksteder kan automatisere sying, sveising og trykking. Det er en revolusjon – for arbeidet robotene nå mestrer er ofte mer mekanisk krevende enn å løpe maraton gjennom Beijing.
EU har tatt det største tollgrepet noen gang mot netthandel – og gått foran Norge. I 2025 mottok europeere nær seks milliarder pakker, over 90 prosent fra Kina. Tollfritaket for småpakker ble sett på som et problem: det skapte skjev konkurranse, svekket kvalitetskontrollen og drev fram en eksplosiv vekst i importvolumet.
Fra 1. juli 2026 innfører EU en midlertidig toll på 3 euro per varekategori i forsendelser under 150 euro. Tiltaket virker mens unionen utarbeider et mer moderne system for å håndtere slike varestrømmer.
Paradokset er at mens EU strammer inn, beholder Norge en modell som gjør småimport rask og friksjonsfri. En forenklet tollbehandling (VOEC-ordningen) sikrer hurtig levering og smidig avgiftsinnkreving. Skatteetaten framhever selv at kunden betaler merverdiavgift i kassen, slipper tollavgift gjennom forenklet behandling og unngår å vente på fortolling før varen leveres.
VOEC-ordningen gir forbrukerne billige varer og gjør den norske staten i stand til å kreve inn merverdiavgift. Problemene knyttet til miljøødeleggende transport, avfall, svak beskyttelse av opphavsrett og dårlig kvalitetssikring blir ikke adressert.
Løpet i Beijing illustrerte hvordan den raske veksten i Kinas robotutvikling foregår. 26 firmaer og 102 utviklerteam deltok. Selv om over halvparten av robotene måtte gi opp underveis, kom over hundre i mål og kuttet vinnertiden fra i fjor med to tredjedeler. Den teknologiske utviklingen drives raskt framover gjennom mange konkurrerende aktører.
Robotene vil kunne brukes til mye nyttig. Om de ikke kan erstatte en erfaren håndverker, kan de i hvert fall inspisere broer, transportere materialer og sveise i farlige miljøer. Selv om de eldre fortsatt bør stelles av varme hender, hjelper det om roboter kan overvåke blodtrykk og skifte på senga.
Men det vil også komme en de uønskede konsekvenser, og det kan komme raskt. Vekst i netthandel direkte til forbrukere er eksempel på et område der problemene allerede er tydelige, og bruk av roboter i produksjonen vil forsterke problemer knyttet til overforbruk og manglende kontroll av giftstoffer.
Vi kan ta inn over oss konsekvensene og legge en strategi for å håndtere dem. Dette bør skje før robotene for alvor kommer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!