Herold

Kosovo er blant landene som skal bidra i den internasjonale stabiliseringsstyrken ISF. Styrken er avgjørende for fredsplanen.

De kosoviske soldatene er på befaring i områdene på Gazastripen der de skal operere, skriver militæret på Facebook.

De har også møtt representanter for de palestinske myndighetene i Gaza og det sivil-militære koordineringssenteret (CMCC).

CMCC er ledet av USA og har ansvaret for å følge opp president Donald Trumps fredsplan for Gazastripen, som ble lagt frem i høst.

– I løpet av møtene har man diskutert prosessen med å integrere Kosovos militære kontingent, utvikle felles operasjoner og koordinere logistisk støtte, skriver Kosovos militære.

Her har soldatene fått et merke med «ISF» festet på jakkeermet.

Professor: Tjener egen interesse

Etablering av en internasjonal stabiliseringsstyrke var et av hovedpunktene i Trumps fredsplan for Gazastripen, som trådte i kraft for et halvt år siden.

Men arbeidet med å få på plass operasjonen har gått sakte.

Gazastripen er i dag i praksis delt i to langs den såkalte gule linjen. Hamas kontrollerer området innenfor linjen. Israel kontrollerer området utenfor.

Tidligere i april stemte Kosovos nasjonalforsamling enstemmig for styrkebidraget til Gaza, meldte The Times of Israel.

Den israelske avisen skrev at også Indonesia, Albania og Kasakhstan er blant landene som skal delta i ISF, men at soldatene fortsatt ikke var på plass.

Indonesias president Prabowo Subianto på et møte i USAs president Donald Trumps såkalte fredsråd for Gazastripen i Washington i februar.

Kosovo og de andre landene som skal bidra til ISF, har to viktige ting til felles, forteller Håkon Lunde Saxi, professor ved stabsskolen:

1. Mesteparten av befolkningen er muslimer.
2. De har et relativt godt forhold til USA.

– Kosovo vil bidra fordi de sympatiserer med de i hovedsak muslimske innbyggerne på Gazastripen, sier Saxi til NRK.

Men trolig handler det også om egeninteresse, mener han.

Kosovo ønsker blant annet anerkjennelse for sin selvstendighet fra flere land, samtidig som de har et anspent forhold til naboen Serbia.

– Dette er nok først og fremst en måte for Kosovo å styrke båndene til viktige land som de er avhengige av å ha en god relasjon til, sier Saxi, og peker på både USA og Tyrkia.

Erfaring med internasjonal styrke

USAs president Donald Trump har vært opptatt av at flere land skal bidra til operasjonen.

– Det vil styrke styrkens legitimitet, sier Saxi.

– USA ønsker jo veldig gjerne at styrken skal komme på plass. Det er viktig for å kunne gå videre med fredsplanen.

Selv understreket Kosovos regjering at bidraget markerer et viktig skille for landet.

– Kosovo har vært en forbruker av sikkerhet, på den måten at Nato-land har bidratt til sikkerheten vår. I dag går vi inn i en fase der vi blir en leverandør, eller eksportør, av sikkerhet, sa forsvarsminister Ejup Maqedonci til nyhetsbyrået AP da styrkebidraget ble godkjent i nasjonalforsamlingen.

Det var en henvisning til den Nato-ledede styrken i Kosovo, KFOR. Den har vært til stede i Kosovo siden 1999 i forbindelse med krigene på Balkan.

Medlemmer av KFOR-styrken på en seremoni i Pristina i Kosovo i oktober 2024.

Håkon Lunde Saxi tror imidlertid at bidraget fra det lille landet blir relativt beskjedent.

– De har veldig små sikkerhetsstyrker. Men de kan sikkert bidra med noe, og det er symbolsk viktig at det blir flere land som bidrar.

Men ufarlig blir det trolig ikke.

«Game changer»

Siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft i oktober, har det vært flere sammenstøt og angrep på Gazastripen. Det inkluderer flere dødelige israelske angrep de siste dagene.

– Det er en situasjon der man har en slags nedtrappet krig, sier Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det er slutt på den massive israelske bombingen som preget krigens to første år.

Samtidig er minst 800 palestinere drept siden våpenhvilen trådte i kraft, ifølge helsemyndighetene i Gaza. Det israelske militæret sier at de er i kamper med Hamas-krigere.

Redningsmannskaper inspiserer på tirsdag en utbombet bil i Gaza by etter nok et israelsk angrep.

Mens man har ventet på å få på plass det internasjonale styrkebidraget har resten av arbeidet med fredsplanen stått på pause, sier Tuastad. Han påpeker at særlig sivile fortsetter lever under elendige forhold.

– Den internasjonale stabiliseringsstyrken er «game changeren», sier Tuastad.

Før styrken er på plass kan ikke den såkalte «teknokrat-regjeringen» komme i gang med sitt arbeid.

Regjeringen skal bestå av eksperter og byråkrater som styrer i henhold til et råd, det såkalte Fredsrådet, som skal ledes av Donald Trump selv.

Dette er de 20 punktene i Trumps Gaza-plan

President Donald Trumps administrasjon offentliggjorde denne planen for å få en slutt på Gaza-krigen. Dette er en ordrett oversettelse:

1. Gaza skal være en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel mot sine naboer.
2. Gaza skal utvikles til gode for innbyggerne, som har lidd mer enn nok.
3. Dersom begge parter godtar dette forslaget, vil krigen umiddelbart opphøre. Israelske styrker skal trekke seg tilbake til en forhåndsavtalt linje som forberedelse til frigivelse av gisler. I denne perioden skal alle militære operasjoner, inkludert luftangrep og artilleribeskytning, stanses, og frontlinjene skal fryses inntil vilkårene for en fullstendig, gradvis tilbaketrekning er oppfylt.
4. Innen 72 timer etter at Israel offentlig har godtatt avtalen, skal alle gisler – både levende og døde – leveres tilbake.
5. Når alle gislene er løslatt, skal Israel sette fri 250 fanger med livstidsdommer samt 1700 personer fra Gaza som ble arrestert etter 7. oktober 2023, inkludert alle kvinner og barn som ble fengslet i den sammenheng. For hver israelske gissel hvis levninger overleveres, skal Israel overlevere levningene av 15 avdøde palestinere fra Gaza.
6. Når alle gislene er tilbakeført, skal Hamas-medlemmer som forplikter seg til fredelig sameksistens og avvæpning, få amnesti. Hamas-medlemmer som ønsker å forlate Gaza, skal tilbys trygg utreise til mottaksland.
7. Ved aksept av avtalen skal full humanitær hjelp straks sendes inn i Gaza. Hjelpen skal minst tilsvare det som ble fastsatt i avtalen av 19. januar 2025, inkludert rehabilitering av vann-, strøm- og avløpssystemer, sykehus og bakerier, samt innførsel av nødvendig utstyr for å fjerne ruiner og åpne veier.
8. Innførsel og distribusjon av hjelp i Gaza skal skje uten innblanding fra partene, gjennom FN og dets organer, Røde Halvmåne og andre internasjonale institusjoner uten tilknytning til noen av sidene. Åpningen av Rafah-grenseovergangen i begge retninger skal følge samme mekanisme som i avtalen av 19. januar 2025.
9. Gaza skal midlertidig styres av en teknokratisk og upolitisk palestinsk komité, som har ansvar for daglig drift av offentlige tjenester og kommunale oppgaver. Komiteen skal bestå av kvalifiserte palestinere og internasjonale eksperter, under oppsyn av et nytt internasjonalt overgangsorgan – «Fredsnemnda» – ledet av Donald J. Trump, med deltakelse av andre ledere, blant dem tidligere statsminister Tony Blair. Dette organet skal fastsette rammer og forvalte finansiering til gjenoppbygging av Gaza inntil de palestinske selvstyremyndighetene har gjennomført reformprogrammer og kan overta styringen. Arbeidet skal baseres på internasjonale standarder for å etablere et moderne og effektivt styresett som tjener befolkningen og tiltrekker investeringer.
10. En egen utviklingsplan for Gaza skal utarbeides av et ekspertpanel med erfaring fra å bygge moderne, velstående byer i Midtøsten. Eksisterende forslag og initiativ fra internasjonale aktører vil vurderes for å samordne sikkerhet og styresett med investeringer som kan skape arbeidsplasser, muligheter og håp for fremtiden.
11. En spesiell økonomisk sone skal opprettes, med særskilte toll- og markedsadganger som forhandles med deltakende land.
12. Ingen skal tvinges til å forlate Gaza. De som ønsker å dra, skal stå fritt til å gjøre det – og til å vende tilbake. Befolkningen skal oppmuntres til å bli og få muligheten til å bygge et bedre Gaza.
13. Hamas og andre grupper skal ikke ha noen rolle i styringen av Gaza, verken direkte eller indirekte. All militær og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og våpenproduksjon, skal ødelegges og ikke gjenoppbygges. Avvæpningen skal gjennomføres under tilsyn av uavhengige kontrollører, gjennom en avtalt prosess med permanent destruksjon av våpen, støttet av et internasjonalt finansiert tilbakekjøps- og reintegreringsprogram. Det nye Gaza skal fullt ut forplikte seg til å bygge en bærekraftig økonomi og leve fredelig med sine naboer.
14. Regionale partnere skal stille garantier for at Hamas og andre grupper oppfyller sine forpliktelser, og at det nye Gaza ikke utgjør noen trussel mot sine naboer eller egen befolkning.
15. USA skal sammen med arabiske og internasjonale partnere etablere en midlertidig internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) som raskt skal utplasseres i Gaza. Denne styrken skal trene og støtte utvalgte palestinske politistyrker og samarbeide med Jordan og Egypt. ISF skal fungere som en langsiktig løsning for indre sikkerhet, samarbeide med Israel og Egypt om grensekontroll og sikre at våpen ikke smugles inn. Mekanismer for å unngå konfliktsituasjoner mellom partene skal etableres.
16. Israel skal verken okkupere eller annektere Gaza. Etter hvert som ISF etablerer kontroll og stabilitet, skal de israelske styrkene trekke seg ut etter en plan med mål og tidsrammer knyttet til avvæpning, i samråd med ISF, garantistater og USA. Gradvis skal Israel overlate kontroll over områder til ISF og den palestinske overgangsmyndigheten, inntil full tilbaketrekning er gjennomført, med unntak av en sikkerhetssone som skal opprettholdes til Gaza er tilstrekkelig beskyttet mot nye terrortrusler.
17. Dersom Hamas utsetter eller avviser forslaget, skal tiltakene – inkludert økt humanitær bistand – likevel iverksettes i de områdene som er overført fra IDF til ISF og er fri for terrorgrupper.
18. En tverreligiøs dialogprosess skal etableres, med vekt på toleranse og fredelig sameksistens, for å endre holdninger og fortellinger hos både palestinere og israelere gjennom å synliggjøre fordelene ved fred.
19. Etter hvert som gjenoppbyggingen av Gaza skrider frem og reformprogrammet til de palestinske selvstyremyndighetene blir gjennomført, kan det skapes betingelser for en troverdig vei mot palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse – noe som er et erklært mål for det palestinske folk.
20. USA skal legge til rette for en politisk dialog mellom Israel og palestinerne for å fastlegge en framtidsvisjon for fredelig og velstående sameksistens.

Kilde: Det hvite hus via X

Men å sende soldater inn i det utbombede området er ikke ufarlig, forteller Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen.

– Mange land har vært motvillige til å bidra til en slik styrke. For det er høyst risikabelt å bli plassert i en sånn posisjon.

Han påpeker at Hamas og Israel ikke er enige om tolkningen av Trumps fredsplan. Hamas har heller ikke gått med på avvæpning, slik planen krever:

– Å eventuelt forsøke å avvæpne Hamas og stå mellom disse partene, vil bli en veldig krevende og farlig jobb.

Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023 etter at Hamas gjennomførte et overraskelsesangrep mot Israel der flere enn 1200 mennesker ble drept.

Israel svarte med et massivt motangrep. Flere enn 72.000 mennesker er drept i Gaza, anslår Verdens helseorganisasjon.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: