Her advarer Sverige mot Putin-grep. Men ekspertene tviler
Plus
«Natos hangarskip» er neppe et mål for Vladimir Putin, sier forskere. I stedet kan Russland teste alliansen med andre midler.
Saken oppsummert
- Forskere mener Russlands viktigste trussel mot Nato framover trolig blir hybride angrep, ikke direkte militær provokasjon.
- Svenske advarsler om et mulig russisk grep om Gotland tones ned.
- Samtidig advares det om at Nato også svekkes innenfra, særlig gjennom usikkerhet rundt USAs og Donald Trumps videre vilje til å stå bak det transatlantiske samarbeidet.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
– Jeg tror egentlig ikke at Russland kommer til å utfordre Nato så direkte som noen har advart om, innleder Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski til Dagsavisen.
Han har blant annet Nato og Russland som ekspertområder.
Har simulert angrep på Gotland
Den svenske forsvarssjefen Michael Claesson slo nylig alarm om at Moskva «når som helst» kan gjennomføre en landerobring for å sette Natos samhold og besluttsomhet på prøve, ifølge medier som The Mirror og The Times.
– Det trenger slett ikke å være særlig omfattende, men kan heller gjøres for å markere et standpunkt, for å vente og se hva som kan skje politisk, sa Claesson.
Svensken er ikke alene om slike advarsler.
– Jeg ser det som svært realistisk at Russland på et tidspunkt kommer til å teste Nato, sa professor og forfatter Carlo Masala til Dagsavisen i november.
Ulike typer krigsspill har simulert mulige russiske landstigninger på strategisk viktige øyer som Gotland i Sverige, Bornholm i Danmark og Hiiumaa og Saaremaa i Estland, skriver The Mirror.
Gotland er strategisk avgjørende for Nato i Østersjøen, da kontroll over øya er nøkkelen til å forsvare de baltiske statene og dominere regionen. Gotland har i den forbindelse fått kallenavnet Natos og Sveriges «usenkbare hangarskip».
Hybride trusler fra Russland?
– Men det finnes mange andre måter for russerne å utfordre Nato på, sier Nato-ekspert Jakub M. Godzimirski.
Flere, og Godzimirski blant dem, har nemlig advart om at Russlands hybride krigføring mot europeiske land kan øke.
Polen har allerede opplevd en rekke slike angrep, har NTB og flere medier tidligere skrevet.
Hybride angrep
- Hybride trusler, sammensatte trusler eller hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner.
- Hybride angrep vil derfor være angrep som inneholder deler av eller flere av disse angrepsmetodene.
- I et hybrid angrep er det mulig for den angripende part å skjule at det er de som står bak. I mange tilfeller vil det også være tvil om det egentlig pågår et angrep.Kilder: Forskning.no, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fagbladet Sikkerhet og Beredskap
Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski var selv klar i talen da Dagsavisen spurte ham om dette i vinter.
– Polen har vært utsatt for Russlands hybride krigføring, sa han.
– Det er ikke bare snakk om GPS-jamming og påvirkning av vår kritiske infrastruktur, for eksempel. Russiske agenter bruker vold for å skade oss. Dette er handlinger som utføres av en uvennlig, aggressiv diktator, sa Sikorski og viste til Russlands president Putin.
– Det er slike angrep man må forvente at Russland kommer til å prøve på i Nato-land. De vil prøve å undergrave tilliten i samfunnet og skape mer uro ved å gjennomføre hybride operasjoner, sier Jakub M. Godzimirski.
– Sverige har advart om at Russland kan prøve å teste Nato på Gotland eller på andre øyer i Østersjøen. Hva tenker du om det?
– Når man ser på diskusjonen om å «teste» Nato og mulige konflikter, er veldig mye av oppmerksomheten rettet mot de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Det er der den største frykten har vært, og det er nok der Russland kan utgjøre en enda større trussel, svarer Godzimirski og tilføyer:
– Jeg tror kanskje svenskene er litt ivrige etter å sette seg selv på «trusselkartet». Etter mitt syn er det andre steder, som Baltikum, man heller kan se for seg slike utfordringer.
Den russiske terskelen
Den finske Nato-eksperten Hiski Haukkala er på linje med Nupi-forskeren. Han tror Russland ser mot hybride virkemidler, heller enn mot å flytte styrker inn på Natos territorium.
– Foreløpig virker det sannsynlig at vi vil se flere hybride trusler. Og de er tester i seg selv, sier finnen til Dagsavisen.
Haukkala er direktør ved Finsk utenrikspolitisk institutt (FIIA).
– En test av Nato-landenes territoriale integritet, en test av artikkel 5 … det er svært alvorlige saker. Da vil man i praksis snakke om krig, en stormaktskrig i Europa, ganske raskt, sier han.
– Jeg ønsker å tro at den russiske terskelen for slike aktiviteter fortsatt er svært høy. Men vi må sørge for at vi ikke ender opp der. Jeg tror det er svært viktig at vi sikrer det, politisk, sier han videre.
Putin og Kreml har gjentatte ganger avvist påstandene om hybride angrep fra russisk side.
– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse, har Putins talsmann Dmitrij Peskov tidligere uttalt til NBC News.
Trump-faktoren
Nato har mange utfordringer i dag, påpeker Jakub M. Godzimirski i Nupi.
Du har den eksterne, russiske utfordringen, men det er også veldig mye som skjer på innsiden av Nato – da tenker jeg først og fremst på Donald Trump og hans politikk inn mot Europa, men også med tanke på Trumps og USAs politikk andre steder i verden, sier Godzimirski.
– Det er en del av et komplekst, større problem for Europa og europeiske Nato-land. Mange frykter hvordan det kommer til å gå med det transatlantiske samarbeidet, som er en bærebjelke i mange europeiske lands sikkerhetspolitiske strategi, tilføyer han.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!