Herold

Kong Charles snakker over hodet på Donald Trump. Det er meningen.

Donald Trump er strålende fornøyd over det kongelige statsbesøket. Etter å ha lidd seg gjennom en rad med folkevalgte europeiske statsoverhoder, får han endelig besøk av en ekte konge. Riktignok hadde Charles kledd seg i en lett vårdress og latt kronen være hjemme, men mer gullkantet enn en britisk monark blir det ikke.

Trump omtalte ham som sin «gode venn» og skrøt av forholdet mellom dem. For sikkerhets skyld skulle likevel ikke samtalene mellom dem kringkastes på direkten. Hvem vet hva Trump kunne finne på å si om anledningen for statsbesøket, nemlig 250 årsjubileet for USAs uavhengighet og løsrivelse fra Storbritannia. Etter at han presterte å minne den japanske statsministeren om Pearl Harbor, er det ikke utenkelig at George III ville komme opp.

Eller at han ville baktale Keir Starmer og spørre Charles om han også liker Churchill bedre.

Kong Charles er ikke i USA på eget initiativ. Han er sendt av den britiske regjeringen i håp om at den kongelige glansen vil mildne Trumps vrede. Timingen for det kongelige britiske statsbesøket kunne ikke vært verre. Kong Charles landet i Washington like etter et attentatforsøk, men det er andre årsaker til at stemningen er anspent.

Forholdet mellom de to nære allierte er på frysepunktet etter Trumps mange utfall mot britene og Keir Starmer spesielt. I månedsvis har han sjikanert den britiske statsministeren for ikke å være «noen Churchill»: han har rakket ned på britenes innsats i Afghanistan og fornærmet britenes rolle i andre verdenskrig, og de siste ukene har han rast mot britenes manglende støtte til krigføringen i Midt-Østen. Bare for noen dager siden stilte han for sikkerhets skyld spørsmål ved Storbritannias suverenitet over Falklandsøyene.

Det lenge planlagte statsbesøket, som er en gjenvisitt etter Trumps statsbesøk i Storbritannia i fjor, har dermed vært omstridt, for å si det forsiktig. Mange har ment det er upassende å låne kongelig glans til en president som fører en ulovlig krig, og som ustoppelig truer Storbritannia med sanksjoner om britene ikke gjør som han befaler.

Keir Starmer har aldri vært i tvil om at statsbesøket måtte gjennomføres. Alternativet ville bli oppfattet som en blodig fornærmelse og gjøre vondt verre. Men langt viktigere, dette handler om å pleie en langsiktig allianse. Trump har noen år igjen i Det hvite hus, og den utfordringen må håndteres politisk i det daglige. Men forholdet mellom USA og Storbritannia vil bestå lenge etter at Trump har gått ut av tiden.

Hva er da bedre enn å sende en konge som er født med et slikt historisk perspektiv? Kong Charles skal verken snakke om kortsiktig politikk eller handel med presidenten, men om de lange linjene. Han kan være både svulstig og høytflyvende uten å fornærme noen.

Britene har likevel en veldig overlegen britisk plan om å få fram budskapet uten å trigge presidenten. Når kong Charles skal tale til Kongressen, kommer han til å snakke over hodet på Trump, ifølge kilder i britisk UD som podcasten The News Agents har snakket med. Det er selvfølgelig ikke vanskelig siden Charles snakker flytende engelsk, men britene regner altså med at det er flere i Kongressen, på begge sider, som vil være lydhøre for et budskap om demokrati og allianser, pakket inn i kongelige understatements, og som til og med vil forstå at kongen synes Iran-krigen er en strategisk og politisk fiasko.

Dronning Camilla er med på besøket. Hennes plan er mer radikal. Hun har i mange tiår vært engasjert i arbeid med overgrep mot kvinner, og hun har ønsket å møte ofrene for Epstein - sammen med Melania Trump. Det er nok vel håpefullt, men det er ventet at hun på en eller annen måte vil uttrykke sin støtte til Epstein-ofrene mens hun er i Washington.

Epstein-saken henger over dette statsbesøket, enten den blir nevnt eller ikke. Kong Charles har strippet sin egen bror for alle titler og oppfordret til at retten må gå sin gang og at overgriperne blir stilt til ansvar. Han vil ikke stille seg i veien for at Andrew blir stevnet for å forklare seg, verken i Kongressen eller i en amerikansk domstol. Trump er selv blant dem som mistenkes for overgrep. I beste fall har han trenert frigivelsen av Epstein-dokumenter for å beskytte venner, i verste fall for å beskytte seg selv.

Bare for noen uker siden kom Melania Trump med en sjelden og oppsiktsvekkende uttalelse, hvor hun benektet at hun hadde hatt et nært forhold til Epstein og kalte det ondsinnete rykter. Det dempet ikke spekulasjonene.

Britene er ikke naive. Selv om Trump et øyeblikk lar seg blende av kongelig pomp og prakt, vet de at han i det neste vil fortsette sine tirader mot Storbritannia. Trump liker en konge, men ser ikke verdien i allianser. Hvis han var en mann som leste, burde han kanskje ha lest seg opp på litt historie om hvordan kongelige overlevde nettopp gjennom allianser. Venneløse konger overlevde ikke lenge.

Kong Charles, som er en belest mann, vet i hvert fall en ting. Monarker dør, monarkiet består. Britene satser på at det også gjelder for presidenter og demokratiet. For Trump bør derfor Charles’ besøk heller være en påminnelse om at hans tid snart er over. Men også det går nok over hodet hans.