Herold

Vi regulerer mer enn andre land, men likevel har vi ikke færre byggefeil, sier kommunalministeren.

Tirsdag møtte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap), for anledningen omtalt som boligminister, byggebransjen i Husbankens lokaler på Grønland i Oslo.

Boligministeren ville redegjøre for regjeringens videre arbeid for å nå målet om igangsetting av 130.000 nye boliger innen 2030.

Ett av tiltakene er å forenkle reglene for boligbygging. Tirsdag har Skjæran gitt et oppdrag til Direktoratet for byggkvalitet om å gå gjennom og forenkle regelverket. Et forslag er planlagt ut på høring i løpet av året.

Vil regulere mindre

Regjeringen vil legge til rette for boligbygging, ta bedre i bruk eksisterende bygg og bidra til et velfungerende leiemarked, informerer Skjæran fra scenen.

– Vi skal gjøre vår del av jobben, sier Skjæran.

Han vil også regulere mindre.

– Det er behov for færre offentlige kvalifikasjonskrav. Vi regulerer mer enn andre land, men likevel har vi ikke færre byggefeil enn andre land.

Han viser til at det gjøres byggefeil for 8,5 milliarder kroner i året. Ministeren vil gjøre reguleringen og kontrollen mer effektiv. «Mer treffsikker», sier ministeren.

– Vi skal ha de reglene vi trenger, men ikke en eneste ekstra, sier Skjæran til E24 etter møtet.

Enklere og mer presise krav skal være gjennomgangsmelodien, både når det gjelder utsyn, tilstrekkelig lys og lydisolasjon, forklarer han.

– For lite

Etter seansen avsluttes fra scenen, tar E24 en prat med Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Han er glad for at regjeringen vil forenkle regelverket, men frykter det er for lite, for sent.

– I dag stilles skyhøye tekniske krav. Jeg tror vi har gått fra en situasjon hvor vi bygget boliger av god kvalitet, til en situasjon der vi bygger boliger av skyhøy kvalitet. Dette gir så dyre boliger at det virker ekskluderende, sier Geving.

Han viser til at de fleste av oss, ham selv inkludert, bor i boliger det ikke hadde vært lov å bygge i dag. Dette er boliger uten for eksempel «balansert ventilasjon» og som ikke tilfredsstiller dagens lys- og lydkrav.

– Likevel bor vi veldig bra, de aller fleste av oss. Standarden tidligere var god nok.

Geving tror ikke regjeringen nå vil innføre nok forenklinger til at det gir faktiske kostnadskutt.

– Dette er fjerde året med boligkrise, skaden er skjedd. Sånn som jeg ser det, styrer vi mot et massiv boligforsyningsproblem, sier Geving.

Byggetakten er på halvparten av det vi trenger, og har ligget der i fire år, sier Geving.

– Vi får ikke hjelp av renta, det eneste vi kan gjøre, er å få ned byggekostnadene.

Frykter flere byggefeil

Regjeringen foreslår at det skal stilles kvalifikasjonskrav kun der det er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø, som brann-, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold, skriver de på sine nettsider. Det blir ikke kvalifikasjonskrav til utførende fag, som taktekking og anleggsarbeid.

Byggmesterforbundets Harald Hansen er positiv på at det lempes på en rekke krav. Han er glad for at det skal bli enklere å bygge, men det må ikke «rokkes ved kompetansekravet».

– Vi frykter at hvis man letter på krav til kompetanse hos den ansvarlige utførende, så øker byggefeilene og mulighetene for arbeidslivskriminalitet øker. Det er vi bekymret for, sier Hansen.

Daglig leder i Byggmesterforbundet

Maika Godal Dam i Fellesforbundet grep ordet på konferansen.

Hun ber kommunalministeren revurdere anbefalingen om at kvalifikasjonskrav skal legges til næringen.

– Vi vil ikke bygge flere boliger, vi vil bygge flere boliger folk vil bo i, sier Fellesforbundets Dam.

Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl etterlyser økonomiske stimulanser for å få fart på boligbyggingen. På konferansen spør hun kommunalministeren om private skal få ta del i bygging av studentboliger.

– Regjeringen tar nå flere nødvendige grep på regelverk- og verktøysiden, men økonomiske insentiver som stimulerer både utbyggere og investorer uteblir. Uten dem vil boligbyggingen fortsatt stå på stedet hvil i flere år, sier Tellevik Dahl.

– Dette handler om å sikre at folk faktisk får tilgang til boliger de har råd til. Da må både kostnader ned og investeringene opp – samtidig, sier hun.