VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«Nordlaks AS vil firedoble utslippene av urensa kloakk og miljøgifter i Blokken»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Nordlaks AS er på offensiven. Vi ser stadig nye søknader fra selskapet om økt biomasse i eksisterende anlegg. I vinter gjaldt det lokaliteter i utløpet av Raftsundet i Hadsel kommune. Nå søker de om utvidelser av lokalitetene Djupvik og Litløya i Blokken i Sortland kommune. Den omsøkte arealøkninga er beskjeden, men de vil foredoble biomassen; fra 1 280 tonn til 5 000 tonn. Om dette blir tillatt, vil det bety økt utslipp av kloakkslam fra dagens 640 tonn til 2 500 tonn, og fra 52 tonn til 204 tonn nitrogen.

Dagens utslipp tilsvarer utslippene fra en by på 35 000 mennesker. Om Nordlaks AS får tillatelse til å firedoble utslippene slik de har søkt om, vil det tilsvare utslipp fra 138 000 mennesker. Forurensingene vil bli som om fra landets femte største by, bortsett fra at utslippene i Blokken vil være urensa. Det er vanskelig å se at dette kan bli godkjent!

Type og mengder utslipp

Det snakkes og murres, men folk flest skriver ikke høringsuttalelser. La oss se nærmere på disse sakene.

De to lokalitetene Djupvik og Litløya er planlagt brukt i "vekselbruk", slik at den ene lokaliteten er i drift mens den andre er brakk, da med 17 måneders intervaller. Dette gjøres for at naturen skal renske bort bunnslammet som har samla seg under/omkring anlegget slik at oppdrettslaksen får levelige forhold uten skadelige gasser fra bunnen.

Arealutvidelsen er liten, selvsagt vil 4-dobling av utslipp gi markant belastning på havbunnen! Vi går her ikke inn på luseproblematikken, den er en sak for seg.

I området er det tre lokaliteter: Djupvika, Litjeøya og Ytterhavna. Avstanden Djupvika-Litleøya er ca. 2 km, Ytterhavna er midt imellom, i fjæresteinene i Blokken.

Ytterhavna har i dag med MTB på 333 tonn, utslipp på 166 tonn kloakkslam og 13,5 tonn nitrogen per år, noe som tilsvarer 9 250 mennesker.

Den årlige, totale belastninga fra de tre anleggene vil ev. bli 2 666 tonn kloakkslam og 217 tonn nitrogen - eller kloakk fra nesten 147 250 mennesker! I fjæresteinene i Blokken!

Farlige giftstoffer i døende fjorder

Nordlaks AS som oppdrettsindustrien ellers, bruker store mengder giftstoffer i merdene for å hindre algevekst på nøtene. Stoffene lekker hele tida og spres ut i sjøen og til sjøbunnen.

Nordlaks foretar lusebehandling med medikamenter og som spres i sjøen fra merdene. Djupvika benyttet badebehandling med "Azamethiphos" i 2025/uke5 og "annen behandling" i 2025/uke37.

I 2025 ble "Emamectin benzoat" brukt i foret i anleggene Holand og Innebrokløysa. Lusebehandling med fôr er uberegnelig fordi spillfôr ikke går i oppløsning umiddelbart, slik at vill fisk kan spise fôret. Normalt er det lang karantenetid før laks som er behandlet med lusemiddel i fôr kan slaktes. Karantene for vill fisk er selvsagt ikke mulig.

Nordlaks skriver i søknaden at de skal benytte kobberstoff i notimpregneringa. Kobber er giftig og brytes meget langsomt med.

Kobber: HI skrev i sin analyse om bruken av kobber i 2023 bla at en notmerd impregnert med kobber kan ha så mye som 400kg kobber. Så mye som 80% spyles av eller siver ut til omgivelsene. Det meste samler seg på bunnen under/ved anlegget og er en trussel mot bunnfauna og fisk, mens noe vil fordeler seg i vannsøyla.

Tralopyril: Er et alternativ til kobber. Tralopyril er heller ikke miljøvennlig selv om det brytes ned. Det brukes ofte blanding av tralopyril og sinkpyrithion, noe gir omdanning til Triflouracetat (Trifluoreddiksyre), et giftig stoff som ikke brytes ned i naturen (PFAS).

Jfr. Havforskninsinstituttet, HI, og den danske Miljøstyrelsen.

Den ville fisken og fiskerne

Fjord og sundsystemene i Vesterålen blir stadig mer livløse. Der blir det stadig mindre fisk å fiske på. Det skjer ingen gyting i fjordene som kan bygge opp nye og store nok stammer. Havforskningsinstituttet, HI, har rapportert det samme som fiskernes erfaringer; torsken fordrives fra og gyter ikke i fjordsystemer med oppdrett.

Det er dokumentert gytefelt innenfor Fiskfjordholmen, bare 3 km unna. Dette sier eldre fiskere om deres erfaringer. Sjøområdet langs med land fra Fiskholmen/ Rødsandlandet til Sigerfjorden har tradisjonelt vært av de beste garnplassene i Sortlandsundet for garnfiske etter kveite. Oppdrettsanleggene har gjort dette fisket vanskelig, for ikke å si umulig.

Fortøyningene går på kryss og tvers, flere hundre meter fra oppdrettsanleggene. Garnene setter seg fast i de store dreggene i fortøyningene, og går forøvrig fulle av kloakkslam. Kveitefiskeplassene ved Brottøya er ødelagt på akkurat samme måte.

Som navnet sier var Fiskfjorden en særskilt god fiskefjord, og en av de beste plassene for torsk. I dag er fjorden å regne som fisketom. Tidligere var isfiske på fjordisen vanlig, men etter at oppdrettsanlegget kom, dannes gass fra slammet på bunnen slik at isen ikke legger seg.

Utvidelser av gamle og etableringer av nye anlegg som ikke er lukka, er uforsvarlig gambling

For å fåkontroll over fiskehelse, utslipp. miljøgifter og lus, bør det nå stilles krav til lukka anlegg. Lukka anlegg vil også spare blokkeringer ac sjøarealer fordi man kan drive uten reservelokalitet og unngå "vekselbruk" (slik Nordlaks AS gjør med Djupvika og Litleøya). Lukka anlegg er i tråd med Havbruksmeldinga som ble vedtatt i 2025.

Konklusjon:

Nordlaks AS mener at utvidelsene i eksisterende åpne anlegg ikke vil gi negative konsekvenser.

Dette er vi sterkt uenige i. Vi har etter hvert fått gode kunnskaper om konsekvensene av oppdrett på naturmiljøet i sjøen. Den ville fisken forsvinner - eller blir uspiselig. Det er skapt store problem for fiskerne. Lurvet øker på. Det er mange som snakker om dette og er fortvilte, langs hele kysten.

En økning fra 1 280 til 5 000 tonn biomasse og fra 640 til 2500 tonn urensa kloakkslam vil være uansvarlig i forhold til miljøkvaliteten og de ville fiskeforekomstene og annet liv i sjøen.

Forklaring MTB: Maksimum tillatt biomasse, dvs. hvor mye oppdrettslaks i en lokalitet på en gang.

Lenker

Offentlig ettersyn - akvakulturtillatelse Djupvika, Blokken, Sortland, høringsfrist 07.05.2026

Offentlig ettersyn - akvakulturtillatelse Litleøya, Blokken, Sortland, høringsfrist 07.05.2026

Risikovurdering sårbar natur, lokalitetene Djupvik og Litleøya 30.01.2026 Nordlaks AS