VerdensÂreporteren
MangeÄrig utenrikssjef og journalist i Dagbladet, Arvid Bryne, er dÞd. Han ble 87 Är gammel.
En siste hilsen via Grete pÄ diktafonen:
«Jeg dypper ikke pennen i et blekkhus, men i livet», skreiv dikteren Blaise Cendrars (1887-1961).
Vi kan la denne setningen av velur dale ned, smyge seg inn og rundt denne teksten som sendes poste restante til Arvid Bryne
som nÄ har reist ut til de evige jaktmarker, tatt ei siste hyre pÄ pÄ de sju, Ätte nye hav, vi heiser seil av vemod og varm takknemlighet,
noen husker deg ute pÄ viddene, pÄ ei og annen savanne, pÄ den storslagne prÊrie, under helt andre horisonter
inne i de trange bakgatene i et jazzsydende New York med den urbane puls, med en beat av det store eplet, med et snev av alle presidentens menn.
Der du, Arvid, var i ditt korrespondentiske ess.
Den reale utenriksredaktÞren med kakivest,nysgjerrighet, sigarettrÞyk uten filter mellom linjene, i de gamle papiravisgangene i Dagbladet, Akersgata 49 fÞr og etter Kristus som vi ikke trodde noe pÄ.
Telefax fra Paris med siste nytt fra Vibeke.NÄ mÄ du ringe AsbjÞrn i Berlin, pronto. Hvor er Jan Dahl? Vi mÄ ha AP Foto, nÄ. Hvor gÄr denne verden? Rett vest, rett Þst? Undrer Strand via en overvÄket, skurret linje fra St.Petersburg.
Du, Bryne som jaktet pÄ Dagny Juels grav i Tbilisi da det smalt i Moskva,
men som sende denne meget uerfarne utenriksvikaren (i en meget korthektisk periode) bÄde pÄ pubskytingi Belfast og for Ä hÄndhilse pÄ Nelson Mandela.
Arvid den rause. Den lyttende. Den skrivende, tenkende.Den skÄlende. Den fjerne. Den reisende. Den gode.
Den fÞdte utenriksredaktÞren fra en helt annen tid enn nÄ
med 2 flak og Tom, be HC om Ä skrive om ingressen din. Han er best i verden pÄ sÄnt.
Hvor er Hagvaag? I Argentina og Paraguay? Hvor er Amundsen? PĂ„ Bristol eller Blom. Hvor er Inger? I Kina, bra. Hvor er Smilden? Redder verden igjen i Libanon, godt, godt.
Forresten, det meste er en helt annen tid
nÄ for mange av oss som leste side 3 med Stabel og HÀmmarlund, studerte de velskrevne petitspaltene, leste Plut, Rut og Skouen
leste om lÞgneren Nixon lyttet pÄ blues via Willie Dixon.Smugleste Inge og Sten. Noen som passer for meg?
Arvid som var der det skjedde lenge fĂžr mange av oss haddelĂŠrt Ă„ lese noe sĂŠrlig annet enn 1X2, fotballtabeller og Mafalda.
Vietnam 1975. Unger som ble reddet. Engasjement, solidaritet, hÄp og adopsjon. Det var bare det, mister Bryne.
Takk skal du ha. Ikke noe snikksnakk, Bjellands hermetikk, takk.
Men du fÄr ikke pokker meg ikke lov til Ä stikke av via Sukkenes Bro, med Washington Post under armen for en kildepleie med stett pÄ Snekkern,
uten Ä fÄ med deg HVIT DRESS av nevnte Blaise (oversatt av Tom Lotherington, hentet fra boka «Prosa om Den transsibirske jernbanen og andre dikt», Aschehoug forlag 1994):
Jeg gÄr omkring pÄ dekki den hvite dressen jeg kjÞpte i DakarPÄ fÞttene har jeg espadrillene fra Villa GarciaI hÄnden holder jeg baskerlue fra BiarritzJeg har lommen fulle av vanlige Caporal-sigaretterNÄ og da snuser jeg pÄ mitt tre-etui fra RusslandJeg rister smÄpengene i lommen sammen med ett pund sterling i gullJeg har det store lommetÞrklet mitt fra Calabriaog voksfyrstikkene av den fete typen som bare fins i LondonJeg er ren bedre vasket og skrubbet enn dekket selvGlad som en kongeRik som en rikingFri som en mann