Herold

De siste årene har vi sett en tydelig trend i mediene: Stadig flere oppslag fremstiller måker og andre byfugler som et problem. En ensidig vinkling skaper et bilde av at «alle» er lei av fuglene.

Dette stemmer dårlig med virkeligheten. Stadig flere forsvarer fuglene og forstår sammenhengen – at det er menneskeskapte endringer som presser fuglene inn til byene. Likevel løftes ofte de mest negative stemmene frem.

Når mediene ensidig oppsøker klager og fremstiller arter som et problem, kan det bidra til å legitimere hets, dårlige holdninger og i verste fall ulovlige handlinger mot dyrene.

Måker har naturlig tilhold ved kysten, i fjordstrøk og ved vann og elver. De hører til i byen, men når de i økende grad trekker mot bebyggelsen, skyldes det at leveområdene deres er forringet av overfiske, nedbygging og endringer i økosystemene. Byen blir en nødløsning og et siste tilfluktssted. Dette er en del av en større naturkrise.

I vår har mange sjøfugler sultet i hjel i Finnmark. Det samme har skjedd lenger sør med arter som lomvi, lunde, ærfugl og måker, hvor særlig lomvi har vært rammet av gjentatt massedød. Forskere peker på overfiske og klimaendring som årsaker. Det meldes om kollaps i loddebestanden og kraftig nedgang i mange fiskebestander.

Samtidig har også mange vannfugler dødd av sult i vinter. Forurensing med tap av ålegress fører til mindre mat på vannfuglene, og sult gjør fuglene til et lett bytte for høypatogen fugleinfluensa som er knyttet til fjærfeindustrien.

Det er en menneskeskapt krise, men fuglene gjøres til syndebukker. Med store overskrifter fremstilles deres naturlige atferd som en belastning for folk. Samtidig gis råd om å ikke mate måker. Det viser hvor lite vi har forstått av situasjonen. Fuglene trenger ikke mindre mat – de trenger mulighet til å overleve.

Sjøfugler er blant de mest truede artsgruppene i verden, med en tilbakegang i Norge på rundt 80 prosent siden 1970. Åtte måkearter er oppført på Norsk rødliste som truet, derav de vanlige bymåkene fiskemåke, gråmåke, krykkje og hettemåke. Det er bare rester igjen av bestandene, men likevel øker klagene.

Naturen fortjener en mer rettferdig fremstilling. Dyrene er ikke problemet, men symptomet på menneskeskapte endringer, naturtap og ødelagte leveområder. Måkenes naturlige og harmløse atferd trenger vår forståelse – både når det gjelder beskyttelse av unger og behovet for mat og plass til å overleve.

Måker fungerer som byens renovatører og bidrar til å holde miljøet rent. De er fantastiske foreldre og er svært intelligente – det er observert at de kan bruke brødbiter som åte for å fange fisk. For mange er måkene et vakkert innslag i bybildet, de gir liv til kysten og er en viktig del av dens identitet.

Naturen er et grunnleggende behov for menneskelig velvære og psykisk helse, og hat mot naturen oppleves som en krenkelse også for de som er glad i den. Mediene må ta dette på alvor, følge etiske prinsipper og fortelle hele historien – om dyrenes sårbare situasjon, deres viktige funksjon i naturen og den store verdien de har for mange mennesker.