Det føles som déjà vu, fordi det er det: Hver gang det går dårlig for Russland, kommer det trusler om atomkrig.

Atomkrig, nå igjen?

Det føles som déjà vu, fordi det er det: Hver gang det går dårlig for Russland, kommer det trusler om atomkrig.

Lars West Johnsen: Målet må være at politibilene er borte når Norge neste år markerer Krystallnatten

Russland har truet med atomvåpen annenhver uke

Trumps fredsplan er bare akseptabel for Trump

Vi kan regne med flere atomtrusler fra Putin framover.

Dagsavisen mener: Økonomisk støtte til Ukraina er selvforsvar

«Fredsavtalen» ser ut som noe helt annet

Kommentar

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Siste runde med russiske trusler kom etter Trumps såkalte «fredsplan», som stort sett ga etter for alle Russlands krav. Da Europa foreslo justeringer, raslet Russlands president igjen med sin favorittsabel: «Vi planlegger ikke krig med Europa, men hvis Europa vil og starter, er vi klare nå», sa Putin.

Ukas trussel kom i mildere språk enn vanlig. Atomvåpen nevnes ikke direkte. Men Russland har endret sin atomvåpendoktrine, slik at selv angrep med «vanlige våpen» fra andre land kan besvares med atomvåpen. Effekten blir derfor den samme.

Krigstrusselen er dessuten svøpet inn i ord de kan vri seg unna: Bare hvis Europa starter! Men ingen har snakket om at Europa skal angripe Russland. Det er Putin som later som at innrømmelser til Ukraina i en forhandling kan sammenlignes med militær aggresjon. Som i starten av fullskalakrigen, da Putin truet med atomvåpen da sanksjonspakka mot dem kom. Det er han som «tilfeldigvis» nevner faren for krig

Truslene er ikke alltid like tydelige, men de skaper nesten alltid frykt og overskrifter. Atomkrig ville vært en katastrofe, og det er forståelig at det fortsetter å vekke oppsikt når russerne nevner det. Det holder at de sier «atomvåpen», «krig mellom Nato og Russland» eller «tredje verdenskrig». Den frykten bruker Russland for alt det er verdt. Samtidig som de innimellom passer på å påstå at truslene ikke er trusler.

Aftenposten gjorde en opptelling i fjor, der de fant at Russland i snitt har truet med atomvåpen annenhver uke mellom fullskalainvasjonens start i februar 2022 og september 2024. Til sammen 82 ganger. Opptellingen viser at de fleste av truslene er knyttet til nye våpen til Ukraina, ukrainske militære framskritt og uttalelser fra vestlige ledere.

Den ukrainske staten har også lagt ut en laaang liste over alle truslene fra Russland. Det er rett og slett ikke plass til å nevne alle, men selv et lite utvalg gjør at man kan se gjenkjennelige mønstre. Se bare her:

Februar 2022: Fire dager etter fullskalainvasjonen kom de første sanksjonene mot Russland. Som svar satte Putin atomvåpen i høy beredskap.

Mars 2022: Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at Nato, ved å gi tunge våpen til Ukraina, i praksis deltok i krigen, og at det innebar en seriøs risiko for å sette i gang tredje verdenskrig. To uker tidligere hadde han sagt at tredje verdenskrig ville innebære bruk av atomvåpen.

April 2022: Russland hadde prøveoppskytning av det hypersoniske missilet Sarmat, som angivelig kan treffe mål over hele verden, og bære ti tunge atomstridshoder. Det skulle få Moskvas fiender til å tenke seg om, sa Putin.

April 2022: Medlem i det russiske sikkerhetsrådet (og tidligere president-stand-in for Putin) Dimitrij Medvedev truet med å utplassere atomvåpen i Kaliningrad om Sverige og Finland blir med i Nato (men så var det allerede kjent at Russland allerede har våpen der).

Juli 2022: Medvedev sa at et angrep på Krym, som Russland okkuperte i 2014, ville trigge dommedags-respons.

Januar 2023: Medvedev sa at «nederlag for en atommakt i konvensjonell krig kan trigge atomkrig». Han ba Nato-land vurdere risikoen ved å fortsette støtten til Ukraina.

Mars 2023: Putin sa han vil plassere atomvåpen i Belarus.

Oktober 2023: Forsvarsminister Sergei Shoigu sa at «den vestlige politikken med jevn eskalering av konflikten med Russland medfører trusselen om en direkte militær konfrontasjon mellom atommakter, noe som er beheftet med katastrofale konsekvenser».

Februar 2024: Putin truet Nato med atomvåpen hvis de sendte soldater til Ukraina.

April 2024: Russland truet med å skyte opp hypersonisk missil med atomstridshoder om Sverige og Finland fikk bli med i Nato.

Juni 2024: Putin sa Russlands atomvåpendoktrine skulle endres, slik at terskelen for bruk av atomvåpen ble senket.

September 2024: På nytt var det snakk om at Ukraina skulle få langtrekkende missiler. Putin presenterte sin nye atomvåpendoktrine. Den forrige doktrinen hadde med «eksepsjonelle omstendigheter», atomvåpen skulle bare brukes om fienden angrep med atomvåpen. Doktrinen ble endret til å også inkludere konvensjonelle, altså «vanlige» våpen. «Dette er en advarsel om konsekvensene for land som velger å støtte angrep på landet vårt», sa talsperson Dimitri Peskov.

November 2024: Medvedev sa det ville føre til tredje verdenskrig hvis Ukraina ble medlem av Nato.

Nylig testet Russland et atomdrevet missil som svar på at Donald Trump vurderte å selge langtrekkende missiler til Ukraina (salget ble ikke noe av, etter Putin ringte Trump).

At Russland bruker frykten for atomvåpen flittig, betyr ikke at risikoen er lik null. Truslene må tas alvorlig fordi bruk av atomvåpen ikke er helt utenkelig. Men forberedelsene vil i så fall være en prosess som tar tid, og som antakelig kan observeres.

Dessuten er det mange trinn på avskrekkingstrappa, og det skal antakelig mye til for at Putin skulle ha trykket på atomknappen. Forsker Karen Anna Eggen mener det kan være risikabelt for Russland å bruke atomvåpen, ettersom ikke bare Europa, men også Kina vil reagere sterkt. Likevel har avskrekkingen fungert: Eggen mener atomvåpenfrykten har hindret Europa og USA i å gi avgjørende støtte til Ukraina.

Putin bruker mafiataktikk for å befeste Russlands status som stormakt. Men det som kan se ut et tegn på styrke, oppsummerer Atlantic Council slik: Putins endeløse atomtrusler er et tegn på Russlands svakhet.

Russlands militære kapasitet er svekket, renta er på 16,5 prosent og landet er antakelig på vei inn i en resesjon. Russerne mangler kvalifisert arbeidskraft både i det sivile og det militære, og lavere oljepriser gir mindre penger til andre ting som helse og utdanning. Samtidig blir landets økonomi stadig mer avhengig av Kina.

Vi kan med andre ord regne med flere atomtrusler fra Putin framover.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Les flere kommentarer av Cornelia Kristiansen.