Herold

Arbeidernes internasjonale kampdag er rett rundt hjørnet, og over hele verden skal arbeidsfolk markere solidaritet, rettferdighet og likestilling.

1. mai kjenner jeg på en ekstra takknemlighet den innsatsen tillitsvalgte og fagforeninger gjennom generasjoner har lagt ned for å bedre forholda for arbeidsfolk. De kjempa fram 8-timersdagen, sykelønnsordninga og retten til en fast jobb. De stod på krava og nekta å godta urettferdighet. Men 1. mai handler ikke bare om å se tilbake på alt vi har oppnådd, men også se framover mot alt vi skal få til sammen.

Våre medlemmer i kommunene, i det private og på sjukehusa trenger fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår, og politikk som bedrer deres arbeidshverdag. Det handler om heltid, styrka bemanning og en bedre kommuneøkonomi.

For å starte med det siste: Innbyggerne er avhengige av velferdstjenestene som blir utført i kommunene, og her kjenner vi politikken på kroppen. Dårlig kommuneøkonomi fører til svekka tjenester for innbyggerne og vanskeligere arbeidshverdag for de ansatte. Samtidig ser vi at flere høyrekommuner kutter i oppvekstsektoren, i helsetjenestene og fritidstilbudet til barna våre, samtidig som de går med store overskudd og gir store skattekutt til de mest velstående. Vi vil kjempe imot svekkelse av våre felles velferdsordninger.

Kommunene er nødt til å prioritere bemanning. Mange av våre medlemmer løper nesten beina av seg for å rekke over alle arbeidsoppgaver, og de går hjem med dårlig samvittighet fordi de ikke rakk alt de ville. Vi trenger flere folk på jobb i barnehager, skolefritidsordninger og i eldreomsorga.

Styrka bemanning handler også om at flere skal få hele og faste stillinger. Den største urettferdigheten i det norske arbeidslivet er at så mange som ønsker hel stilling blir tvunget til å jobbe deltid, og må jakte vakter for å få ei lønn å leve av. Samtidig er det slik at mange av dem som ønsker å jobbe deltid, gjør det fordi arbeidsbelastninga er for stor til å stå i hel stilling. For dem er «frivillig deltid» et meningsløst uttrykk.

Vi må skape et arbeidsliv som gir folk ei inntekt å leve av, samtidig som de kan stå i jobben til pensjonsalder. Det er et mål å få til en heltidskultur, til beste både for de ansatte og for brukerne av helse- og omsorgstjenester. Det er bra for brukerne at de ansatte kjenner dem og vet hva de trenger, og ikke hele tida måtte forholde seg til nye ansikter.

I år skal vi markere 1. mai i takknemlighet, men også med kamplyst.Til de som mener denne dagen har gått ut på dato, eller som prinsipielt ikke deltar på markeringene: Tenk på alle som lever med økonomisk uforutsigbarhet, tenk på alle som hver eneste dag jobber krevende arbeidsdager til det beste for fellesskapet, og de som mister jobben sin. Og har du det det bra på jobb, opplever at ting er på stell og at rettighetene dine er godt ivaretatt. Vet du, da er det også noe å feire. Vi arbeidsfolk er sterkest når vi står sammen.