Herold

Personlig ble 5-årsmarkeringen av stortingsvedtaket for Nord-Norgebanen forbigått i stillhet på UNN – på denne livsnødvendige institusjonen som Nord-Norge aldri skulle ha hatt. Etter tiår-vis med innbitt motstand mot et medisinsk fakultet her nord, måtte til slutt også motstandshærføreren, selveste helsedirektør Karl Evang, gi tapt. Hans nederlag skyldtes ikke maktapparatets plutselige innsikt for å bøte på legemangelen i nord. Nei da, nærsyntheten og uviljen derfra var like gjenstridig og gjenkjennelig da som nå. Det var derimot den halvstuderte danske røveren, Paul Houe, som ufrivillig slo sprekker i forbannelsen. Ansatt som kirurg på Vardø sykehus, sprakk skandalen etter diverse katastrofale feilinngrep av denne falske «legen». Norges helsemyndigheter kunne ikke være bekjent av slike forhold. Så i 1968 vedtok Stortinget å bygge universitetet i Tromsø med realfag og medisinsk fakultet. Få ønsker vel i dag dette ugjort.

Men Makta fornekter seg ikke. Det velsmurte mantraet «for få folk, for lange avstander, for dyrt» har gjort sitt for å presse Nord-Norgebanen på vei inn i glemselens mørke på nytt.

* Konseptvalgutredningen for Nord-Norgebanen i 2023 (KVU-NNB) overså mandatet fra regjeringen om å finne den beste jernbaneløsningen for å binde landet effektivt sammen, og frarådet istedenfor både bygging og videre planlegging.

* Nord-Norgebanen ble holdt utenfor behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2024 i påvente av en forsinka Kvalitetssikring av KVU-en.

* Kvalitetssikringen kom høsten 2024 uten særlige innvendinger, verken til KVU-ens «feiltolkinger» av mandatet, og heller ikke til KVU-ens karakterisering av Nord-Norgebanen som en klima- og miljøversting.

* Det er Stortinget som avgjør skjebnen til sitt eget vedtak fra 2021: "Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen.

" Hvor lenge de må vente på samferdselsministerens stortingsmelding som de skal ta stilling til, er uvisst. Tidsfristen er allerede passert med ett år.

5.mars nå i Totalberedskapsåret leverte Forsvarets forskningsinstitutt på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet rapporten «Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig» til næringsminister Cecilie Myrseth. Den peker på skremmende konsekvenser for drivstoff- og matforsyning, særlig for den nordligste landsdelen, med sine lange og sårbare transportårer uten redundans og uten jernbane.

Det er kritikkverdig at Troms fylkeskommunes nye Regional transportplan ikke bekymrer seg over manglende jernbane – selve forutsetningen for bærekraftig sammenhengende samferdsel (Nye Troms 14. april, Troms folkeblad 16. april). Den nylig avholdte Utsyn Troms-konferansen har tydeligvis også lagt Nord-Norgebanen død.

Mandag 20. april møttes Hæren og Transport- og kommunikasjonskomiteens leder Bård Hoksrud (Frp) og komitemedlem Tom-Einar Karlsen (Ap) på Bardufoss for å diskutere transportakser. Enigheten er stor om at jernbane er en bra ting.

Hæren framhever jernbanens fortreffelighet ved forflytninger. Våre to stortingsrepresentanter kan ikke love noe om Nord-Norgebanen nå, men de håper på et godt beslutningsgrunnlag når Nasjonal transportplan igjen skal rulleres i 2028. . . . .Etter å ha lest Nye Troms sin grundige artikkel 21. april om dette møtet, er det nærliggende å sitere en av jernbanehøvdingene, Terje Karlsen fra Lavangen, som døde like før jul ifjor.

Under åpningen av venterommet på Prolog stasjon på Olsborg i 2012, avsluttet han appellen sin slik: «Våre sentrale myndigheter har vært særdeles tungnemme. De har planpratet bane i nord i mer enn hundre år, uten praktisk handling. Det fortsetter de med i dag. Det eneste de har besluttet, er å være ubesluttsomme. De har bestemt seg for å være ubestemte, alle med makt til å være avmektige».

Nå må vi sette vår lit til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som blant annet har som oppdrag å følge opp at stortingsvedtak som ber regjeringen om handling, faktisk gjennomfører. Skjer ikke det, mister demokratiet og maktfordelingsprinsippet sin relevans. Og valg har ingen hensikt lenger.