Herold

Et angivelig digitalt møte på Teams, uten invitasjoner, uten deltakere og uten referat, kan ikke brukes som grunnlag for å hevde at medvirkning er ivaretatt. Og hvordan kan vi stole på at møtet faktisk ble forsøkt gjennomført?

I dag pågårdet en større reguleringsprosess på fastlandet: utvidelse av Troms Fryseterminal, et område som allerede er preget av tung og støyende industri, døgnet rundt, året gjennom. Utbygging av støyende industri rett nedenfor et etablert boligområde er et alvorlig inngrep i nærmiljøet. For oss som bor her, handler dette om helse, trivsel og forutsigbarhet. Derfor er det avgjørende at kommunen følger lovens krav til reell medvirkning. I denne saken har Tromsø kommune vist til et «naboskapsmøte» som ble avholdt 31.10.2024. Dette er et møte ingen av oss beboere har hørt om eller har mottatt invitasjon til. Likevel brukes dette møtet som dokumentasjon i saksbehandlingen.

Dette reiser spørsmålsom går langt utover én enkelt utbygging. Det handler om hvordan kommunen praktiserer medvirkning, og om innbyggerne kan ha tillit til at prosesser som berører deres helse og nærmiljø faktisk gjennomføres på en etterprøvbar måte.

Manglende dokumentasjon er et brudd med grunnleggende forvaltningspraksis. Vi har i flere runder etterspurt konkret informasjon om dette naboskapsmøtet. 11.februar mottok vi nok et «goddag-mann-økseskaft»-svar. Kommunens opplysning var, sitert direkte fra eposten: Møtet ble avholdt 31. oktober 2024 på Teams. Da ingen møtte opp på naboskapsmøtet ble det ikke ført referat.

15. februar sendte vi en ny henvendelse der vi nok en gang etterspurte den samme konkrete informasjonen: Hvor og hvordan ble møtet kunngjort? Hvem ble invitert? Hvem deltok fra kommunen? Hvilke punkter var planlagt behandlet? Hvorfor finnes det ikke referat? Og ikke minst: Hvorfor ble møtet avholdt digitalt på Teams?!? Ingen av disse spørsmålene er besvart, over to måneder etter at eposten ble sendt.

Dette er ikkeplanfaglige spørsmål. Dette er spørsmål om grunnleggende forvaltningsskikk. Når et møte brukes som dokumentasjon i en offentlig prosess, må det også kunne etterprøves. Et møte uten invitasjoner, uten deltakere og uten referat kan ikke brukes som grunnlag for å hevde at medvirkning er ivaretatt. Og hvordan kan vi stole på at møtet faktisk ble forsøkt gjennomført.

La oss tyggelitt på opplysningen om digitalt møte på teams. I forbindelse med vanlig boligutbygging arrangeres det fysiske naboskapsmøter, men når støyende industri skal utvides tett på et stort boligområde velger kommunen å gjennomføre et møte på Teams. Det er i seg selv oppsiktsvekkende og et valg som ekskluderer mange, særlig eldre og andre som står i digitalt utenforskap. Når møtet i tillegg ikke er kunngjort på en måte som noen kan dokumentere, fremstår det som en praksis som ikke er i tråd med intensjonen i PBL § 5-1 om medvirkning.

Lovens krav er tydelig:Kommunen skal legge til rette for at berørte grupper faktisk kan delta. Det innebærer at informasjon må være tilgjengelig, forståelig og distribuert på en måte som når frem. Et digitalt møte som ingen visste om, oppfyller ikke dette.

Utvidelse av støyende industri krever skjerpet medvirkning. Støy er ikke bare en ulempe, det er forurensning, regulert av forurensningsloven. Retningslinjen T-1442/2021 stiller strenge krav til vurdering av støybelastning, og Konsekvensutredningsforskriften skjerper kravene til informasjon og involvering i saker som kan påvirke helse og miljø.

Når kommuneni en slik sak viser til et møte som ikke kan dokumenteres, svekker det ikke bare tilliten, det svekker også kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Medvirkning er ikke pynt. Det er en del av selve fundamentet for gode beslutninger. Tillit er ferskvare, og tillit mellom innbyggere og kommune bygges gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og reell dialog. Når vi som bor nærmest den planlagte utvidelsen ikke har mottatt én eneste invitasjon, ikke én orientering og ikke én bekreftelse på at et møte faktisk fant sted, er det vanskelig å ha tillit til prosessen. Det er også verdt å merke seg at den eneste informasjonen vi har fått om saken, har kommet gjennom mediene, ikke fra kommunen selv. Det er ikke slik medvirkning skal fungere.

Vi ber ikke om spesialbehandling, men det enhver innbygger har krav på: Full dokumentasjon av det påståtte naboskapsmøtet 31.10.2024, og en ny, reell medvirkningsprosess, inkludert et fysisk møte som faktisk involverer berørte beboere. Videre ber vi om at saken ikke behandles videre før kommunen kan dokumentere at lovens krav til medvirkning er oppfylt. Og ikke minst: at politikerne, inkludert KOBY, etterspør dokumentasjon, og sikrer at praksisen i denne saken ikke blir stående som presedens.

Dette handler ikke om å stoppe utvikling, men å sikre at utvikling skjer på en måte som er demokratisk, transparent og i tråd med lovverket. Hvis møter kan påstås avholdt uten dokumentasjon, hvis medvirkning kan reduseres til formaliteter, og hvis berørte innbyggere ikke blir informert, da har vi et demokratisk problem.

Vi ønsker en ryddig prosess og bli hørt. Og vi forventer at Tromsø kommune følger lovens intensjon, ikke bare dens minimumskrav.