Herold

I Tromsø kommune er det ute på høring kommuneplan, som skal legge premissene for videre utbygging i byen. Inne i denne prosessen er det kilt inn et forslag om utbygging av Meieritomta. Det gjelder kvartalet mellom Bjørnøygata og Strandveien – der familien Lindrupsen hadde gårdsbruk fram til 1960.

Vi bør bry ossom hvordan planene for utvikling av byen ser ut. Det er alt for mange som rister på hodet over høyden på boligblokkene ut mot Tromsøsundet, som både lager en vegg for alle hus som er bygd tidligere, og er utrivelig høye for de som går forbi og får utsynet over sjøen stengt.

Nå er det fremlagtkommunedelplan for Tromsøya. Der skal det bestemmes hvordan vi vil at byen skal se ut framover. Som det fremgår av tidligere bebyggelse var det lenge en politikk med å maksimalt bygge fire etasjer i sørbyen. Men så kom det en rekke prosjekter, som ble bygd senere, som gikk opp i 9 til 12 etasjer. Disse byggene stenger effektivt for utsikten for en rekke boliger som var bygd tidligere. Jeg kan nevne Nyholmen og Skir som to eksempler. Disse boligene er bygd med dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplaner. Skir har 12 etasjer ytterst mot sundet, Nyholmen har 9 etasjer ytterst. Begge disse prosjektene står i skrikende kontrast til de fire fiskerboligene som er fredet opp mot Strandveien – dette sees best fra den grønne gangbroen som går over «lagunen» inn mot de fredede bygningene.

Vel – nå har vien mulighet for å påvirke utviklingen. Jeg bor i Inga Sparboes veg 2-8 – der ble det planlagt å bygge fire etasjer i høyden. Bygget blir høyere i øverste del, men fremdeles fire etasjer over det gamle bakkeplanet. For de fleste øyne fremtrer bygget godt tilpasset terrenget, og det gir ganske god sikt opp mot Steinerskolen (som er det gamle tuberkulosehjemmet for Tromsø kommune).

Planene for Meieritomta,som ligger like foran oss, er utformet slik at det meste av det gamle meieribygget, den gule murdelen av bygget, skal bevares. Det samme gjelder meieripipa. Dette er flott, og det gir en referanse til den gamle funksjonen til meieriet.

Problemet med denne planen er at den også foreslå å bygge i høyde opp til 9 – ni etasjer to steder. Det ene er i fortsettelsen av det gule bygget mot Strandveien (og vis a vis fiskerhusene på 2-3 etasjer). Det bygget som foreslås her har en høyde på 9 etasjer – og det er 9 etasjer på en bakke opp fra Strandveien, noe som sannsynligvis vil gjøre at det i sum blir høyere enn Skir – som mange mener er et skrekkens eksempel på hvordan det ikke bør bygges her i byen.

Bygget skaletter planene danne en «vegg» mot Strandveien, og trappes noe ned mot sør, til 5 etasjer. Denne tilpasningen forhindrer ikke at dette bygget i alle retninger vil fremtre som en «ny» vegg mot sjøen.

Og det er ikkedet eneste stedet det skal bygges 9 etasjer på den relativt lille tomta. Det skal også plasseres et høyhus lengere oppe på tomta, opp mot Bjørnøygata. Bjørnøygata skrår opp og ender her opp mot Mellomveien. En 9 etasjes blokk plassert i høyden opp mot veien vil på nytt utgjøre sperre i omgivelsene. Den vanlige bebyggelsen i Bjørnøygata er to-tre etasjer. Her vil utbygger - i terreng som hever seg oppover – plassere - en 9-ni etasjers blokk som effektivt sperrer utsyn fra Mellomvegen og nedover mot sjøen. Vel, vi kan si det er mange syndere i de allerede bebygde arealene ut mot sundet, men det børe være mulig å si fra om at «nok er nok». Vi kan ikke fortsette å rasere øya.

Eller dersomvi skal gjøre det så skal det være en bevisst plan. En politisk planlagt utbygging som sier at øya skal ha høyeste bebyggelse fra fjæra og opp til Mellomveien? Ja, hvis vi mener det bør vi bestemme oss for at vi skal ha Manhattan på Tromsøya. Og da bør ikke Manhattan spres tilfeldig utover – da skal vi bygge slik at det blir en plan som gir mulighet for det.

Ved at Meieritomta nå angivelig går inn i kommunedelplanen, før vi har diskutert høyden på bebyggelsen vi vil ha, så skaper det et nytt forbilde på at det går an å bygge så høyt en vil. Om ikke i første tillatelse, så i alle fall ved at det gis dispensasjoner etter at planen er godtatt.

Vi har Hans Olav Brenners program om Tromsø på netthinna. Etter denne fadesen har vi bestemt at ytre fasader skal bygges slik som de blir presentert for politikerne. Jeg mener det er helt naturlig at vi bestemmer oss for hva som skal være høyeste byggehøyde i vår nye kommedelplan. Da får vi ikke sneket inn punkthus her og der for å øke utnyttelsen av arealet.

Det er viktigå delta i politiske prosesser for at vi ikke skal bli fremmedgjorte i vår egen by. Jeg behøver selv ikke å bekymre meg fordi utbyggingen er langt frem i tid. Men vi vi bør tenke på barn og barnebarn som skal leve i byen fremover. Vi skal ikke ha klattvis utbygging av punkthus!

Og vi børogså vurdere fredning av bolighuset til Lindrupsen og den gamle kårstua på nordsida av huset.