Herold

Statnett har i årevis planlagt nord–sør. Men Nordkalotten fungerer øst–vest. Sverige og Finland har allerede bygget sin del av et grensekryssende ringnett i nord, der Norge er det manglende leddet.

Debatten om kraftkrisen preges av mangelen på løsninger og minner sterkt om debatten vi har hatt om jernbane nord for Narvik. Det forbløffende er derfor at verken Statnett, politikere eller næringsliv ser den åpenbare løsning – at utbygging av et felles kraftnett på Nordkalotten raskt og billig vil sørge for at det vi kaller «krise» kan skrinlegges.

For 3–5 milliarder kroner– mindre enn prisen av én større 420 kV-linje og på under ti år – kan vi via en 400 kV-forbindelse Kiruna–Narvik alene doble den effektive kapasiteten inn og ut av vår kraftsone (NO4), avlaste Ofoten-avsnittet og åpne en helt ny øst – vest-korridor som gjør at kraften fra Salten endelig kan nå Troms og Finnmark. I tillegg til ren import fra naboene, eller eksport når vi har kommet på beina igjen. Hos våre naboer er det ingen kraftkrise, særlig ikke i Nord-Sverige som har enormt overskudd.

Legger vi til en Finland–Finnmark-linje til 3–6 milliarder, får vi et fullverdig Nordkalott-ringnett som gir Finnmark alternativ forsyningsvei, styrker beredskapen og gjør Nord-Norge til en integrert del av det nordiske energisystemet. Dette er den raskeste, billigste og mest robuste løsningen vi har – og den ligger rett foran oss. Mellom Nord-Sverige og Nord-Finland har man nylig tatt i bruk Aurora-nettet. Det er et eksempel på grensekryssende samarbeid innen kraftforsyning på Nordkalotten.

Jeg vil foreslåat den tilsvarende løsning Kiruna-Narvik kalles Aurora II og at Finnmark-Nord-Finland blir Aurora III.

EINAR SØRENSEN, bio 2

Dagens problem er enkelt:Nord-Norge er et radialt endepunkt. All kraftflyt nordover må gjennom én eneste korridor – Ofoten-avsnittet. Når den er full, stopper alt. Når den feiler, står Finnmark alene. Når industrien vil etablere seg, får de beskjed om at nettet ikke tåler det. Når Salten produserer overskudd, får vi det ikke nordover.

Aurora II endrerdette fundamentalt. En 400 kV-linje Kiruna–Narvik skaper en ny vei inn i NO4, uavhengig av Ofoten. Kraft fra Salten kan gå sørover til NO3 (Trøndelag), videre inn i Sverige, opp til Kiruna og tilbake til Narvik – og derfra videre til Troms og Finnmark. Det betyr at vi for første gang får to uavhengige ruter inn i landsdelen.

Det betyr at vi kan flytte kraft rundt flaskehalser. Det betyr at vi kan bruke svensk nett som bypass når det norske nettet er fullt. Det betyr at vi får et system som ligner Sør-Skandinavia: et ringnett, ikke en blindvei. Aurora III gjør det samme for Finnmark. En 400 kV-forbindelse fra Nord-Finland til Øst-Finnmark gir regionen en alternativ forsyningsvei. Finnmark blir ikke lenger avhengig av én linje gjennom Troms. Det blir en del av et større, robust nordisk system. Dette er ikke bare energipolitikk – det er beredskap.

Nettet har vært et forsømt område – derfor tar Arbeiderpartiet grep

Et ringnett i norder i praksis det samme som Sør-Skandinavia allerede har bygget sin energisuksess på, flere parallelle ruter, fleksibel flyt og et system som tåler feil uten at samfunnet stopper. Flaskehalsen Saltfjellet–Narvik har ingen sammenhengende 420 kV-forbindelse. Hele denne strekningen drives fortsatt på eldre 300 kV-linjer og regionale 132 kV-nett som aldri var dimensjonert for dagens kraftflyt.

Dette er årsakentil at Salten-kraften stopper sør for Narvik, og at Troms og Finnmark ikke får tilgang til overskuddet som allerede finnes i Nordland. Ofotensnittet er i praksis den eneste porten inn i NO4 – en port som er både for smal og uten alternativ rute. Når snittet er fullt, er det ingen bypass. Dette er ikke et moderne energisystem.

Det er en strukturell svakhet som gjør hele landsdelen sårbar, og som ingen 420 kV-utbygging nord for Balsfjord kan løse så lenge Saltfjellet–Narvik fortsatt er flaskehalsen. Nord-Norge står i en kraftkrise som ikke skyldes mangel på energi. Vi har overskudd i Salten. Vi har overskudd i Finnmark. Vi har Europas mest fleksible vannkraft. Likevel får vi ikke kraften dit den trengs. Det er ikke produksjonen som svikter – men moderne distribusjon av kraft.

Statnett har i årevis planlagt nord–sør. Men Nordkalotten fungerer ikke nord–sør. Den fungerer øst–vest. Sverige og Finland har allerede bygget sin del av ringen. Norge er det manglende leddet. Aurora II og III er også et sikkerhetspolitisk prosjekt. I Norden har vi allerede stort samarbeid på kraft, både utveksling og prissetting. Det er ingen formelle hindringer for endelig å trekke hele Nordkalotten inn.

Etter at Sverige og Finlandble NATO-medlemmer, er Nordkalotten blitt et strategisk område for hele alliansen. NATO krever redundans, robusthet og alternative forsyningsveier for energi. Aurora II og III vil:gi landsdelen to uavhengige forsyningsveier, redusere sårbarheten for sabotasje og hybridangrep og sikre kraft til militære baser og sivile samfunn – vi et felles energifundament i nord. Dette er totalforsvar i praksis.

Hvorfor er ikke dette utredet? Det mest oppsiktsvekkende er at verken Statnett, OED, Svenska kraftnät eller Fingrid har utredet dette alternativet. Nordkalotten er et strategisk område for tre land, men energiplanleggingen stopper ved riksgrensen. Det er en systemsvikt.

Hva må skje nå?Det første steget er enkelt: Regjeringen må bestille en konseptvalgutredning for en nordisk ringforbindelse på Nordkalotten. Det andre steget er like enkelt: Sverige og Finland må inviteres inn som likeverdige partnere. Sverige har et kolossalt kraftoverskudd i nord og får en ny eksportvei fra nettsone SE1. Finland får en ny importvei og bedre balanse i nord. Norge får forsyningssikkerhet, industriutvikling og beredskap. Dette er en klassisk nordisk vinn – vinn – vinn.

Et ringnett på Nordkalotten gjør mer enn å løse en flaskehals. Det endrer hele regionens strategiske posisjon. Med to uavhengige forsyningsveier inn i NO4 og en alternativ vei inn i Finnmark får vi et energisystem som ikke lenger er sårbart, men robust. Kraften kan flyte dit den trengs, når den trengs – ikke bare nord – sør, men også øst – vest.

Det betyr atindustrien i Troms og Finnmark kan vokse uten å vente på at alt skal bygges sørfra. Det betyr at Salten-kraften endelig kan bli ryggraden i hele landsdelen, ikke bare i et lokalt overskuddsområde. Det betyr at Finnmark får en sikkerhetsmargin som aldri har eksistert før. Og det betyr at Norge, Sverige og Finland knyttes sammen i et felles energifundament som styrker beredskap, forsyningssikkerhet og økonomisk utvikling i hele nord. Et ringnett gjør Nordkalotten til én region – sterkere, tryggere og mer fremtidsrettet enn noen gang.

Jeg startet denneartikkelen med å vise til jernbanedebatten. Skal kraftkrisen bli et eksempel på hvor flinke vi er til å male en viss mann på veggen – uten å erkjenne at tiden for alenegang bør avsluttes for godt? La oss brette opp skjorteermene og bygge Aurora II og Aurorfa III – og jernbanen i samme nordisk fellesskap!

Stoppknappen er trykket inn - Nord-Norge settes på vent

Nord-Norge settes på vent

Når strømmen stopper Nord-Norge

Aasland har servert tidenes løftebrudd

Når Statnetts luftslott skaper kraftkrise i Nord

Regningen fra åtte år med Høyre og Frp kommer nå

Nord-Norges største by kan ikke fortsette å være uten direktekopling til sentralnettet

Kraftmangel i nord er et valg – ikke et faktum

Arbeiderpartiet slår av lyset i Nord-Norge