Herold

Kommunegrensestrukturen har lenge vært et tema blant innbyggerne på Tøtdal og Statland.

• Geografi
• Miljømessig tilhørighet
• Økonomi. Det presiseres at innbyggere må være klar over at denne økonomiske situasjonen kan se annerledes ut om noen år. Omstillingsprosessen i Namsos går i utgangspunktet som en egen parallell sak i forhold til en evt. grensejustering for Statland og Tøtdal.

Arbeidsgruppas rolle: Arbeidsgruppa har bestått av 9 aktive medlemmer. Gruppa består av personer med forskjellige roller i lokalsamfunnet, og er ikke tilknyttet andre lag/foreninger i denne forbindelse.

Arbeidsgruppa jobber på frivillig innsats med et tidkrevende arbeid. Det har vært, og er mye å lære, mange tråder å holde i og mye informasjonsflyt til og fra kommunene, Statsforvalter og innbyggere.

Arbeidsgruppa har hatt som formål å fremstå som nøytrale, i form av å kunne presentere ulike tema fra begge sider. Meninger om for eller mot grensejustering har derfor ikke vært noe tema internt i gruppa.

Hva har arbeidsgruppa gjort frem til møte:

• Opprette dialog med Statsforvalter. Det er Statsforvalter sin rolle å veilede kommuner, folkevalgte og private i spørsmål om inndelingsloven, og prosessene ved grenseendring og grensefastsettelse.
• Sendt informasjonsbrev til Namsos og Flatanger kommune, om at gruppa har satt i gang prosess med å finne ut om de skal søke statsforvalter om grensejustering eller ikke.
• Gjennomført to eksterne dialogmøter med politisk og administrativ ledelse i Namsos- og Flatanger kommune, med samme agenda: Møtes for å opprette dialog, presentere bakgrunn for saken, samsnakkes om prosessen videre, stille spørsmål begge veier og lufte viktige kommunale tjenester for stedets innbyggere. Det er viktig å påpeke at både Statsforvalter og politisk ledelse har poengtert at politiske og administrative kommunerepresentanter på inneværende tidspunkt, ikke skal/kan mene eller gi hverken lovnader eller signaler på hvordan de vil kunne drifte kommunale tilbud på Statland og Tøtdal i fremtiden.

Statsforvalter og kommuneledelse har stilt seg bak de valgene arbeidsgruppa har tatt m.t.p. vegen fram mot dette allmøtet, og også hvordan allmøtet ble lagt opp med inviterte, og at møtet ble holdt uten kommunerepresentanter og politikere til stede.

Faser i prosessen:Statsforvalter ramser opp 6 faser i en evt. søknadsprosess for grensejustering:

1. Initiativfase og søknad.
2. Utredningsfase
3. Høring og medvirkning
4. Kommunale vedtak
5. Statlig behandling
6. Endelig vedtak og gjennomføring

Før-fase:Vi er nå inne i en tidlig initiativfase, som arbeidsgruppa har valgt å kalle for en før-fase. Det presiseres at det enda ikke har blitt tatt et innbyggerinitiativ ved å sende søknadom grensejustering – og at det heller ikke sikkert at det vil bli gjort.

Initiativfase og søknad:Dersom arbeidsgruppa nå i tiden etter allmøtet får inn innspill som tilsier at innbyggerne på Statland og Tøtdal ønsker å sende inn søknad om en grensejustering, går prosessen videre inn i neste fase: Først skal Statsforvalter behandle søknaden og avgjøre om utredning av grensejustering skal settes i gang eller ikke. Dersom Statsforvalter godkjenner søknaden, går vi videre inn i neste fase.

Utredningsfase:Da kobles kommuner, fylkeskommune, kartverk og andre statlige forvaltningsorgan inn, og en omfattende utredningsprosess vil iverksettes. Statsforvalter skal hente inn fakta, og her vil også kommunene måtte svare på hvordan de ser for seg å drifte Statland og Tøtdal fremover.

Høring og medvirkning: En innbyggerhøring vil mye sannsynlig komme som en del av utredningsprosessen. Da er det kommunene, for Statland og Tøtdal: Namsos kommune, som skal stå for prosessen med innbyggerhøring. Det er verd å merke seg at det ikke er et lovpålagt krav for kommunene å gjennomføre en innbyggerhøring, men Statsforvalter opplyser om at det vil være helt naturlig med innbyggerhøring i dette tilfellet. Arbeidsgruppa sitt utgangspunkt er å arbeide for at det blir gjennomført en folkeavstemming, men kan ikke i dag si med sikkerhet at det vil bli gjennomført en folkeavstemming, da det vil bli opp til Statsforvalter og kommunen å bestemme. Dersom man i denne høringsfasen finner ut at folket ikke ønsker en grensejustering, vil det heller ikke bli gjennomført en grensejustering.

De tre siste fasene:Kommunale vedtak, statlig behandling, endelig vedtak og gjennomføring, er enda langt fram i tid. Dette er faser som vi nå i inneværende fase ikke kan ta tak i.

På bakgrunn av dette har arbeidsgruppa kommet til konklusjon om at gruppa ikke vil gjennomføre en folkeavstemming. Derfor vil ikke arbeidsgruppa finne ut med 100% sikkerhet om et flertall av befolkningen ønsker å søke om grensejustering eller ikke, men gruppa håper og tror at engasjementet vil være stort nok til å få et signal på hva størsteparten av befolkningen mener.

Intensjonsavtaler: Intensjonsavtaler er ikke er en del av den lovpålagte prosessen. Arbeidsgruppa ser imidlertid for seg at det ville vært innbyggerne tjent å få gjennomført forhandlinger om intensjonsavtaler med Flatanger kommune før Namsos kommunes innbyggerhøring, men om dette er mulig å få gjennomført vet man ikke enda.

Dersom man søker om en grensejustering, vil intensjonsavtaler kunne synliggjøre hvilke kommunale tjenester man kan forvente å få på Statland og Tøtdal, som en del av Flatanger kommune.

Tidsperspektiv:Statsforvalter kan ikke si med sikkerhet hvor lang tid prosessen med grensejustering vil ta, da dette avhenger av sakens kompleksitet, og hva som evt. måtte dukke opp under vegs.

Ang. kommunevalg høsten 2027: Grunnet saksgangens lengde tørr Statsforvalter å si med sikkerhet at innbyggere på Statland og Tøtdal ikke vil kunne stemme i ny kommune ved kommunevalget 2027, dersom det nå søkes om grensejustering.

Hvor skal grensejusteringen gå:Arbeidsgruppa sitt utgangspunkt er at den nye grensa kan gå nord for Altskardet. Hoddøya berøres ikke av grensejusteringen.

Hovedpunkter for kommunale tjenester:Arbeidsgruppa har pekt ut 4 hovedpunkter for kommunale tjenester på Statland og Tøtdal, som de anser som det som kan være de viktigste for innbyggerne.

1. Skolestruktur, barnehage og kulturskole
2. Hjemmesykepleie/hjemmehjelp
3. Svømmehall
4. Kommunalt vann

Underpunkter for kommunale tjenester:Dette er områder som gruppa har undersøkt litt rundt, men ikke tror at det vil bli vesentlige endringer ved et kommuneskifte: