- Stort press på oss fastleger
Stadig flere normalvektige pasienter ber om såkalt slankesprøyte, forteller fastlege Jorid Degerstrøm. - Ingen quick fix, advarer hun.
- Stort press på oss fastleger
Stadig flere normalvektige pasienter ber om såkalt slankesprøyte, forteller fastlege Jorid Degerstrøm. - Ingen quick fix, advarer hun.
- Enorm økning
Annonsørinnhold
Vanvittige BlackWeek-tilbud
Slankesprøytebruk øker blant norske barn
- Ingen løsning
Hei,
- Ingen «quick fix»
- Vanskelig å slutte
Slankesprøyte i pilleform: - Lovende!
- Feil grunnlag
Nye sjokkfunn om slankesprøyter
- Ingen reell kontroll
Mer om
Slankesprøyte:
Fastlege og idrettslege Jorid Degerstrøm i Tromsø forteller at hun og flere kollegaer jevnlig får henvendelser fra pasienter som ønsker resept på GLP-1-legemidler, altså såkalte slankesprøyter, selv om de ikke oppfyller kriteriene.
Jeg opplever det ukentlig. Det kommer kvinner, ofte helt normalvektige, som ber om resept på slankesprøyte eller slanketabletter, sier Degerstrøm til Dagbladet.
Dette er legemidler som egentlig er laget for personer med fedme, det vil si med BMI fra 30 og oppover, men mange av pasientene som spør har betydelig lavere BMI enn det, fortsetter fastlegen.
Hun forteller at mange av henvendelsene kommer fra unge kvinner i 20- og 30-åra, og fra damer i overgangsalderen. Også menn spør, men de er i mindretall hos henne.
- Ofte er det unge jenter som har gått opp noen kilo, og som vil «få tilbake sixpack-en». Etterspørselen har økt enormt det siste året. Det er et stort press på oss fastleger, sier Degerstrøm.
Andelen av befolkningen som bruker GLP-1-legemidler for vektreduksjon er mer enn dobbelt så høy blant kvinner som blant menn i alle aldersgrupper, viser tall fra FHI. I 2024 var det 148 000 personer i Norge som brukte GLP-1-legemidler for vektreduksjon.
Degerstrøm er bekymret for at mange får tak i slike legemidler likevel, selv når hun sier nei.
Det som bekymrer meg mest, er at mange får tak i dette hos for eksempel nettbaserte leger. Andre aktører - ikke nødvendigvis fastlegekollegaer - skriver det ut. Jeg har hatt normalvektige pasienter som forteller at de er medlem i «vektklubber» og får legemiddelet der, sier hun.
Vi ønsker jo ikke at dette skal bli løsningen for å gå ned noen kilo, fortsetter fastlegen.
har du erfaring med å kjøpe GLP-1-legemidler eller liknende via nettbutikker, videokonsultasjon eller «vektklubb»? Eller vet du om noen som har blitt forskrevet slike medisiner til tross for at de ikke hadde fedme?
Send meg gjerne et tips på line.brustad@db.no
Hun mener at mange som bruker disse legemidlene, ikke har behov for dem.
- Det viser seg dessuten at det er vanlig å gå opp igjen, ofte mer enn man gikk ned, når man slutter - særlig dersom man ikke har gjort endringer i aktivitet eller endret på kostholdet sitt. I tillegg er dette dyre medisiner, sier hun.
Hun frykter at legemidlene kan bli brukt som en «quick fix» av unge med et fra før av vanskelig forhold til kropp og mat.
Degerstrøm peker også på at enkelte slankemedisiner nå er under vurdering for å settes på dopinglisten, etter bruk av flere idrettsutøvere blant annet under sommer-OL i Frankrike.
- Jeg mener vi trenger strengere regler for å kunne skrive dette ut, sier hun.
Hun mener behandlingen bør startes i spesialisthelsetjenesten, slik at bare de som faktisk trenger det får medisinen, og at den kombineres med tett oppfølging og livsstilstiltak.
- Hvor lenge en pasient skal stå på en slankemedisin vil også variere. Det er dyrt, og kan ved langtidsbruk påvirke helsen negativt, sier Degerstrøm.
Doktorgradsstipendiat Malin Kleppe ved Poliklinikk for overvekt på Haukeland sykehus, forsker på bruk av GLP-1-legemidler i behandling av fedme og overspisingslidelse.
Hun mener utviklingen der stadig flere bruker slankesprøyter, også uten alvorlig fedme, er bekymringsfull.
- GLP-1-legemidler kan være et godt verktøy for dem med alvorlig fedme, men brukes på feil grunnlag når normalvektige tar det, mener Kleppe.
Hun advarer særlig mot bestilling via nett.
- Når legen ikke kan vurdere vekt og helse i møte med pasienten, øker risikoen for feil bruk. Dersom en bestiller medikamenter via nettlege, er det også risiko for mangelfull oppfølging, noe som kan føre til at uheldige bivirkninger ikke blir oppdaget. Dessuten vet man ikke alltid hva man får når det bestilles via uautoriserte kanaler, sier Kleppe.
Hanna Flækøy Skjåkødegård jobber som forsker hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), og er postdoktor ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus (HUS). Også hun har hørt flere historier om at folk bestiller slankesprøyter på nett, helt uten at en lege vurderer dem.
- Jeg har fått høre om pasienter som fyller ut et skjema og filmer seg selv mens de sier navn og fødselsnummer, og så får tilsendt medisin uten at noen faktisk vurderer helsen deres. Det er ingen fysisk konsultasjon, ingen bruk av BankID og ingen reell kontroll på hvem som ber om medisinen, sier Skjåkødegård til Dagbladet.
Hun mener dette i praksis åpner for at hvem som helst kan skaffe seg legemidlene, også personer som bevisst manipulerer informasjon for å få resept.