Herold

Varsellampene burde blinke på Stortinget.

I NRK Helgemorgen de siste dagene har én ting blitt tydelig: Når strømkrisen i Nord diskuteres, peker politikerne på hverandre. Regjeringen peker på tidligere regjeringer, og opposisjonen peker tilbake.

Ansvar flyttes,. men problemene består.

Det er nettopp derfor det er viktig å følge med på slike debatter. De viser ikke bare hva som blir sagt men hva som ikke blir gjort.

Dette handler ikke lenger bare om strøm. det handler om politiske feilvurderinger, manglende beredskap og en nordområdesatsing som altfor ofte blir fine ord men for lite handling.

I NRK Helgemorgen 25. og 26. april 2026 ble alvoret tydelig:

Kraftnettet i Nord Norge har ikke kapasitet til den utviklingen politikerne selv sier de ønsker. Statnett har derfor bremset nye reservasjoner til større industriforbruk i nord. begrunnelsen er forsyningssikkerhet.

Det burde få varsellampene til å blinke på Stortinget.

For dette er ikke en uventet krise, dette er en varslet krise.

I flere år har det vært kjent at kraftbehovet i nord øker. Industri, havbruk, transport, forsvar, datasentre, elektrifisering og grønn omstilling krever mer strøm. Samtidig har nettutbygging og ny kraftproduksjon gått for sakte.

Riksrevisjonen har allerede pekt på det samme. Dagens strømnett er et hinder for næringsutvikling og omstilling. det er alvorlig i hele landet – men ekstra alvorlig i Nord Norge.

For Nord Norge er ikke bare en landsdel. Nord Norge er beredskap, grenseområde, hav, fiskeri, energi, forsvar og framtid.

Likevel behandles landsdelen altfor ofte som et område som kan vente.

Melkøya viser feilprioriteringen

Elektrifiseringen av Melkøya er blitt et tydelig symbol på dette.

Melkøya skal elektrifiseres med kraft fra land. Statnett har tidligere reservert opptil 350 MW til prosjektet. det er enorme mengder kraft i en region hvor nettet allerede er presset. Samtidig står næringsliv, lokalsamfunn og nye arbeidsplasser i kø for strøm.

Melkøya har i dag egne gassturbiner som produserer strøm til anlegget. Disse har en kapasitet på om lag 229 MW, som tilsvarer rundt 2 TWh strøm i året.

Til sammenligning ligger det totale strømforbruket i Finnmark på omtrent 2–3 TWh per år.Det betyr at Melkøya alene har hatt en kraftproduksjon på nivå med store deler av hele fylket.

Samtidig er det viktig å være presis denne strømmen har ikke vært koblet til kraftnettet, men blitt brukt internt i anlegget.

Likevel viser tallene én ting svært tydelig.

Melkøya går fra å produsere sin egen strøm til å bli en av de største strømforbrukerne i Nord Norge.

Når anlegget elektrifiseres, skal det i praksis hente mellom 200 og 350 MW fra land.Det er enorme mengder kraft i en region hvor nettet allerede er presset.

Dette er ikke små justeringer. Dette er et politisk valg med store konsekvenser.

Samtidig er dette et av Europas største energianlegg, som leverer gass tilsvarende rundt 6,5 millioner husholdninger.

Da må spørsmålet er hvem prioriteres først?

Når et stort industriprosjekt får kraft, mens annen utvikling settes på vent er det ikke bare teknikk. Det er politikk.