Herold

Å nekte de yngste tilgang til sosiale medier løser ikke alt, men det er en viktig start for å ta tilbake oppveksten.

Regjeringen vil innføre en aldersgrense fra det året man fyller 16 år for bruk av sosiale medier. Vi stiller oss i utgangspunktet svært positive til intensjonen bak dette forslaget, men det er avgjørende å rette et kritisk blikk mot hvordan dette faktisk skal gjennomføres i praksis.

Det er hevet over enhver tvil at norske barn og unge trenger økt beskyttelse på digitale flater. I dag ser vi at barn helt ned i niårsalderen bruker sosiale medier, hvor de utsettes for betydelige mengder skadelig og ekstremt innhold. Skremmende nok utnyttes også appene av kriminelle miljøer for å rekruttere barn. Dette er et samfunnsproblem som har vokst seg altfor stort til at foreldrene kan forventes å løse det individuelt. En felles aldersgrense som inntreffer det året man fyller 16, betyr at hele skoletrinn kan holde følge – både på inn- og utsiden av appene. Dette er et risikoreduserende tiltak som også kan bidra til å viske ut et digitalt klasseskille hos barna.

Når vi omfavner dette forslaget, er vårt hovedpoeng at et slikt grep må gi barn og unge enda større mulighet til en mer positiv fritid. Frigjort tid fra skjermen og algoritmene bør resultere i flere fritidssysler og en hverdag der ungdommen er enda mer sosiale ansikt-til-ansikt. Målet med å stenge de yngste ute fra appene må være at de i stedet finner på ting sammen i den virkelige verden, og bygger fellesskap utenfor teknologigigantenes kontroll.

Samtidig må vi tillate oss å være skeptiske til selve gjennomføringen. Regjeringen legger opp til at teknologiselskapene selv får ansvaret for å håndheve aldersgrensen. Dette skaper et personverndilemma. Som Datatilsynet advarer om, vil en reell alderssperre kreve at alle brukere i befolkningen – ikke bare barna – må verifisere alderen sin og gi fra seg personopplysninger. Risikoen for at plattformene vil kreve opplasting av pass eller annen sensitiv legitimasjon er høyst reell. Dette gir selskapene livsfarlig overskuddsinformasjon, og vi har allerede sett skrekkeksempler på at plattformer som Discord har blitt hacket slik at passbilder kom på avveie. Det er et paradoks dersom jakten på barns sikkerhet ender i et massivt tap av personvern for hele befolkningen.

En annen åpenbar utfordring er faren for at barna bare flytter seg et annet sted. Medietilsynet påpeker at når bruken av tradisjonelle apper som Snapchat går ned blant de yngste, øker bruken av spillplattformer som Roblox. Dersom lovverket ikke retter seg mot det skadelige designet og de konkrete risikofaktorene i tjenestene, risikerer loven å bli meningsløs.

Å nekte de yngste tilgang til sosiale medier løser ikke alt, men det er en viktig start for å ta tilbake oppveksten. Nå forventer vi at myndighetene stiller knallharde krav som gir reelle konsekvenser for selskapene dersom de ikke følger opp, og sikrer at aldersverifiseringen skjer uten at befolkningens data settes i fare. Klarer vi det, legger vi samtidig til rette for en oppvekst der ekte sosiale møteplasser og aktiviteter igjen kan få prioritet.