Herold

Å bygge der byen allerede er, er ikke bare det minste av flere onder, det er faktisk den klart beste veien videre.

Drammen trenger flere boliger. Men hvor og hvordan skal vi bygge?

Her hopper vi ofte over det mest opplagte svaret. Vi bør bli bedre til å bygge der byen allerede er bygd – på grå arealer – gjennom transformasjon og rehabilitering av eksisterende bygg.

Å bygge på grå arealer er ikke et nisjeprosjekt for spesielt interesserte. Det er derimot selve nøkkelen til å få ned konfliktnivået i boligdebatten, redusere presset på naturen, få fart på boligbyggingen, og samtidig skape bedre bykvaliteter.

Og mange av prosjektene som har blitt godkjent regulert de siste årene i landets storbyområder, er nettopp transformasjonsprosjekter på grå arealer.

Likevel er realiteten i Norge i dag at mange slike prosjekter stopper opp eller ikke blir realisert.

Ikke fordi viljen mangler hos utbyggere eller kommunen, men fordi systemet i praksis ofte belønner nybygg på jomfruelig mark framfor ombruk av det vi allerede har.

Grå arealer

I mange transformasjonsprosjekteroppleves risikoen som høy og prosessene som uforutsigbare.

Det handler gjerneom summen av små usikkerheter som bygger seg opp.

Når regulering, tekniske krav, parkeringsløsninger og uteoppholdsarealer behandles som om et 1970‑talls kontorbygg var et nybygg på åpen mark, blir regnestykket ofte negativt.

Et eksisterende bygghar begrensninger man ikke selv har valgt: bærekonstruksjoner, etasjedybder, plassering i kvartalet og historiske føringer. Status og kvalitet på masser i bygget kan være heftet med mye usikkerhet, og det samme gjelder hva en finner under bakken når en begynner å grave.

Når en da i tillegg møter krav som i praksis forutsetter «blanke ark» – for eksempel krav til parkering, uteoppholdsareal eller tekniske løsninger som er vanskelige å innpasse i eksisterende struktur – øker både kostnadene og risikoen dramatisk.

Ofte skjer dette sent i prosessen, etter at betydelige ressurser allerede er brukt.

Vi vil påstå at dagens regelverk i praksis favoriserer nybygg på jomfruelig mark, der rammene er tydeligere og risikoen lettere å prise, framfor ombruk av byens eksisterende bygningsmasse.

Slik kan vi ikke fortsette.

Noe av dette må tilrettelegges gjennom at nasjonale myndigheter sikrer oppdateringer av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift som er mer tilpasset nettopp transformasjon og rehab.

Tips om personlig økonomi

Men også vi i kommunen har langt større handlingsrom enn mange tror – helt uten behov lovendringer.

Vi kan for eksempel vedta et tydelig kommunalt hurtigspor for transformasjons‑ og ombruksprosjekter.

Det betyr ikkesnarveier rundt lovverket, men prioritet i køen for prosjekter som bygger på allerede bebygde arealer.

Én kontaktperson, tydelige milepæler og forutsigbar framdrift kan alene være forskjellen på realisering og stillstand.

Videre kan vi bli flinkere til å bruke plan‑ og bygningslovens § 31‑4, som gir kommunen adgang til å gjøre helt eller delvis unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende bygg, der det er forsvarlig.

Denne bestemmelsen finnes nettopp for å gjøre ombruk mulig, men brukes i dag for sjelden og for utydelig.

I tillegg kan vi gi bedre og mer forpliktende tidligfase‑avklaringer. Mange prosjekter strander sent i prosessen – etter at store kostnader allerede er påløpt – fordi sentrale premisser endres underveis.

Tidlig, tverrfaglig avklaring av hovedspørsmål vil spare både kommune og utbygger for tid og ressurser.

Et annet viktig virkemiddel er fleksibel og målrettet praksis for uteoppholdsareal og parkering i transformasjonsområder.

Krav som gir mening på utbygging av nye boligfelt, treffer ofte dårlig når målet er å gjøre brukbare bygg og byrom i eksisterende by.

Flere debattinnlegg og kronikker

Til slutt: større transformasjonsprosjekter krever tverrfaglig arbeid internt i kommuneorganisasjonen.

Her har Drammen gjort mye bra arbeid de siste årene, men vi kan nok bli enda bedre. Fragmentert saksbehandling er en undervurdert, og unødvendig, flaskehals.

Dette er pragmatisk politikk for å møte behovene i en ny tid med nye typer prosjekter. Og det er fullt mulig å kombinere med høye krav til kvalitet, arkitektur og byliv.

Alternativet til å lykkes med transformasjon er økt press på natur, mer byspredning, høyere transportbehov og flere konflikter.

Det har Drammen og den lokale bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen verken økonomi eller natur til.

Skal vi klareå bygge nok boliger, må vi bli flinkere til å behandle den eksisterende byen som løsningen.

Å bygge derbyen allerede er, er ikke bare det minste av flere onder, det er faktisk den klart beste veien videre.

Andre saker fra dt.no

Varsellampene blinker etter få måneder: – Bekymrer oss

Restaurantkjede satser på Strømsø: – Vi nærmer oss

Vikarbyrå ante ugler i mosen – slik ble 30-millionersbruddet oppdaget

Sveins undertekst bruk