Herold

Ungdommene inviterer publikum til den avgjørende prøven. Da nytter de sjansen til å hylle helter fra en annen tid.

Til uka åpner Eirin Lorentzen, Lise Husebø, Daniel Skog-Ellingsen, Audun Jakobsen og Olav Randers-Pehrson dørene til Blåboksen for å spille fletta av publikum med klassikere fra norsk rock.

Avgangselevene fra musikklinja på Sortland videregående skole har drømt om å hylle de store norske bandene fra 1980-tallet.

Klassikerne

– Vi snakker om klassikerne: Det er Dumdum Boys, Raga Rockers, deLillos, og Jokke & Valentinerne, sier Lise Husebø.

De har plukket noe nyere materiale også, og litt nordnorsk krydder legger de selv på, og med det har konsertplakatene fått tittelen «torskrock».

De skal levere ei god blanding av kjente og ukjente låter fra øverste hylle gjennom halvannen time på scenen.

– Vi har ikke bare tatt med de mest kjente låtene. Vi har Jokke & Valentinernes Alt kan repareres, så vi er sikre på at publikum skal kjenne igjen noe. En annen låt, Ta meg med, har kanskje ikke like mange hørt. Men vi tar den også, forteller Eirin Lorentzen.

– Dette her var jo på høyden før dere var født. Hva slags forhold har dere selv til denne musikken?

– Stort å få hylle dem

– Jeg har hørt på norsk rock veldig lenge, svarer Eirin Lorentzen. Hun var knapt fylt 12 år da hun hørte Honningbarna spille Raga-låta Noen å hate. Derfra fant hun fram til originalen.

– Da måtte jeg høre mer. Og nå er jeg kjempefan, sier hun. Flere av de store bandene har hun sett live.

– Jeg har sett nesten alle bortsett fra Jokke, for det blir litt vanskelig, sier hun. Frontfiguren i Jokke & Valentinerne, Joachim Nielsen, døde i 2000.

– Denne musikken ble en stor inspirasjon til at jeg begynte på musikklinja. Så det er stort og fint å få lage en konsert hvor vi hyller disse folkene, sier Eirin.

Variert kraftprøve

Gjennom de snart tre årene på musikklinja har de ikke gjort mange konserter med et gjennomgående tema.

– Mye har vært litt sånn «vi tar de sangene vi kan og de sangene som er lette», mens nå gjør vi det til en greie at det skal kun være norsk rock, sier de.

På tidligere konserter har de vært mange band på scenen etter tur, med kanskje én sang hver. Nå skal de stå halvannen time på scenen med 15 låter. De har brukt tid på å finne ut av besetning ut over standarden med to gitarer, bass og trommer. Underveis i konserten kommer flere av dem til å bytte instrument. Variasjon blir det.

Lise Husebø har saksofon som sitt hovedinstrument og har jaktet på låter som passer.

– Det er utfordrende. Jeg spiller jo ikke ofte rock på saksofon, men lærer jo mye av det også, sier Husebø – som også blir vokalist, blant annet.

Til stede på scenen

En god konsert krever mer enn at de bare kan sangene sine.

– Vi har jobbet med «stage presence» – at det skal synes at vi har det artig, prater fritt, og at folk kan kjenne seg igjen både i musikken og i stemninga, og at vi skal skape en atmosfære der folk skal kunne danse hvis de vil, eller synge i lag med oss. Det beste er jo at de ikke bare sitter og tenker «hm, ja, dette er høy klasse», men at de heller reiser seg opp og danser med, sier de.

Alt er selvgjort

Konserten er også mer enn det som skjer på scenen torsdag. Den er avslutningen på faget produksjonsledelse, der oppgaven altså er å produsere sin egen konsert. Alt er selvgjort: Kontrakter og leieavtale for Blåboksen, frakt av utstyr, og plakater og markedsføring. Alt er en del av faget.

De har skrevet logg og kommer til å få karakter på det hele.

– Musikklinja er jo hovedsakelig for dem som har lyst til å bli musikere, og der i det faget her får man jo virkelig lært hvordan det er på ekte. Vi fikk litt sjokk da vi så hvor mye det koster og hvor mange billetter vi må selge.

– Ja, hvor mange må dere ha innenfor dørene?

– 150 mennesker. Man veit aldri hvor mange som kommer. Og det er jo skummelt fordi plutselig kjøper alle billett på konsertdagen, mens vi har gått og stresset to uker i forkant. Men vi håper det går bra, svarer Eirin Lorentzen.