Herold

Det regner svart olje over den russiske feriebyen. Samtidig sier eksperter at krigen kan være inne i sin farligste fase.

Biler, gater, bygninger og dyr ble dekket av giftig, svart regn i den sørlige feriebyen Tuapse.

Den intense brannen på det russiske oljeraffineriet førte til at forbrenningsprodukter ble sluppet ut i atmosfæren. 22. april falt det ned over byen sammen med regnet og etterlot et svart belegg på overflatene, ifølge det russiske tilsynsorganet Rospotrebnadzor.

Konsentrasjonene av benzen, xylen og sot i luften var på dette tidspunktet «to til tre ganger så høye som de tillatte nivåene», varslet de.

På sosiale medier deler russere bilder og videoer av konsekvensene etter brannen på raffineriet:

Bare noen uker før sto et annet raffineri i flammer. Den ukrainske militærledelsen tok på seg ansvaret for angrepet mot raffineriet i Jaroslavl, som ifølge ukrainske anslag produserer rundt 15 millioner tonn olje i året.

Taktikken er ikke ny. Men effekten er betydelig.

Oljeeksport er Russlands viktigste og klart største inntektskilde. For Ukraina er det et sentralt mål.

Da Hormuzstredet ble stengt som følge av den amerikanskledede krigen i Midtøsten, steg oljeprisene. I mars økte Russlands månedlige inntekter til 713 millioner euro per dag, det høyeste nivået på to år, ifølge CREA.

Etter at USA fjernet noen av de omfattende sanksjonene mot russisk olje 18. april, svarte Ukraina raskt: Bare timer senere ble to raffinerier og flere sentrale oljeanlegg angrepet.

Ukrainas dronekommandant Robert «Madyar» Brovdi skrev på Telegram at Ukraina hadde angrepet flere sentrale russiske oljeanlegg, blant annet raffinerier, oljeterminaler og et oljedepot på det okkuperte Krim.

Ifølge Institute for the Study of War viser de gjentatte angrepene, tidvis langt inne i Russland, hvordan Ukraina utnytter et presset russisk luftforsvar.

Jakob Tolstrup, professor ved Aarhus universitet, sier det er vanskelig å fastslå skadeomfanget, men peker på at russisk oljeeksport har falt i samme periode.

– Det skjer samtidig som Russland ellers har sterke insentiver til å eksportere mest mulig på grunn av de høye oljeprisene. Det de ukrainske angrepene gjør, er derfor å redusere inntektene Russland ellers ville fått i en svært gunstig økonomisk situasjon som følge av krigen i Midtøsten, sier han.

Ekspert på diktaturer og postsovjetisk politikk

– Oljeeksport er Russlands største eksportvare og driver den russiske økonomien. Dersom man klarer å ramme den, rammer man selve livsnerven i den russiske økonomien.

Men olje er også en viktig energikilde i det russiske samfunnet, og ikke minst er drivstoff essensielt for det russiske krigsmaskineriet.

Samtidig som lokale russiske myndigheter ber innbyggere nær brennende oljeraffinerier om å holde seg innendørs, planlegger Kreml å begrense oljeeksporten.

Forrige uke la Russland frem en plan om å stanse kasakhstansk olje til Tyskland via Druzhba-rørledningen.

Oljen herfra forsyner Berlin, flyplassen og regionen rundt med store deler av bensinen, parafinen og fyringsbrenselet de bruker.

Men det er innenfor Russlands grenser presset virkelig bygger seg opp.

Fem tegn til svakhet

De kraftige ukrainske angrepene har fått Chris York, nyhetsredaktør i Kyiv Independent, til å hevde at krigen nå kan være inne i sin farligste fase.

York peker på fem forhold som til sammen gjør situasjonen særlig alvorlig. Ett av dem er at krigen i økende grad merkes inne i Russland, blant annet gjennom de ukrainske angrepene mot oljeraffinerier.

Til VG utdyper York, som delte synspunktene sine på X, hvorfor han mener dette gjør øyeblikket kritisk:

– Putin kan ikke avslutte krigen nå, fordi kontroll over hele Donbas-regionen er det minste han trenger for å kunne erklære seier. Men slik situasjonen er nå, er det svært liten sjanse for at det skjer. For å ta Donbas måtte Putin ha trappet opp krigen kraftig, men handlingsrommet hans er svært begrenset.

Nyhetsredaktør i Kyiv Independent

Det mest nærliggende ville være å innføre full mobilisering, ifølge York. Det er imidlertid politisk ekstremt risikabelt for ham, og ville trolig utløse en gjentagelse av protestene vi så da delvis mobilisering ble innført i 2022 – bare i langt større skala.

Dermed står Putin, ifølge York, igjen med få alternativer, bortsett fra svært ekstreme grep som å trappe opp angrep med mellomdistanseraketter mot sivile, eller i ytterste konsekvens bruke taktiske atomvåpen.

– Det ville vært ekstremt, og konsekvensene ville vært enorme. Men jeg tror ikke vi bør undervurdere hva Putin kan være villig til å gjøre for å overleve politisk, sier York.

Internett og irritasjon

De siste månedene har Kreml begrenset og, til tider, stengt ned internettet i landet.

Tolstrup sier formålet handler både om å styre opinionen og begrense kritikk og om å hemme ukrainsk droneaktivitet i Russland. Uavhengig av formålet har det skapt stor misnøye blant russerne.

– Det innskrenker Kremls handlingsrom og gjør det vanskeligere å konsentrere seg utelukkende om offensive operasjoner mot Ukraina, sier han.

Selv om angrepene neppe endrer russernes syn på krigen i seg selv, øker frustrasjonen når konsekvensene rammer hverdagen, ifølge Tolstrup. Han sier at det nettopp er dette Ukraina forsøker å oppnå: å bringe krigens konsekvenser tettere på vanlige russere.

Angrepet mot oljeraffineriet i Tuapse, der naturskaden rammet de fleste innbyggerne, er et eksempel på nettopp det.

Når det kommer til de økonomiske tapene, understreker Tolstrup at autoritære regimer kan overleve lenge med svak økonomi. Derfor er det ikke økonomien alene som avgjør hvor utsatt Kreml er, men hvordan de økonomiske elitene og befolkningen reagerer.

– Det avgjørende er hva de økonomiske elitene gjør og hvordan befolkningen reagerer, sier han.

Han peker på at misnøyen nå blir mer synlig. På et nylig russisk toppmøte for næringslivsledere kom det hard kritikk av regimets økonomiske politikk i en lekket video. Også i befolkningen dukker det opp flere kritiske stemmer, blant annet fra influenceren Victoria Bonya.

Ifølge Tolstrup ville slik kritikk ha vært uhørt for et halvt år siden. Han sammenligner utviklingen med perioden rundt Jevgenij Prigozjin og Wagner-gruppens opprør, da kritikken gradvis ble mer åpen før opprøret brøt ut.

Det betyr ikke at Russland står foran et kupp eller en revolusjon, understreker han. Men risikoen kan øke dersom regimet ikke slår ned på kritikk.

Karen Anna Eggen, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, er mer usikker på effekten av opposisjonelle stemmer som Victoria Bonya.

– Bonya peker på reelle problemer, men støtter samtidig Putin. Det er ikke nytt at det tidvis åpnes for kritikk, som Putin kan bruke til å skyve skylden nedover i systemet og vise handlekraft, sier Eggen.

Seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier

Hun sier at økt rom for kritikk likevel kan tyde på at Kreml forstår at problemene i den russiske økonomien er vanskelige å skjule.

– Velferdsgoder og offentlige tilbud ofres for krigen. Samtidig virker mye av kritikken nå å handle om misnøye med nedstenging av apper og internett, også som en posisjonering foran dumavalget til høsten, sier hun.

Tolstrup viser også til tall fra det statlige russiske målingsbyrået VCIOM, som viser at Putins oppslutning har falt med nærmere ti prosentpoeng de siste tre månedene.

– Det skjer i en stat der tall pyntes på, og der folk er redde for å si hva de egentlig mener. Da er et fall på ti prosentpoeng svært markant, sier Tolstrup.