Herold

Torsdag 30. april er siste frist for å levere skattemeldingen. For mange er det bare å godkjenne og gå videre – men det kan koste deg dyrt.

En gang i året sender staten deg en oversikt med det de tror de vet om økonomien din. Din jobb er å si om de har rett – og å rette opp hvis de tar feil.

– Hvis du ikke leverer, vil vi bruke de opplysningene som står i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Det er ikke ensbetydende med at noe blir feil, men du bør ha sjekket at det som står i skattemeldingen er riktig, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten, til NTB.

Sjekker du ikke skattemeldingen, kan du ende opp med å betale for lite eller for mye skatt.

Ikke alt er fylt ut på forhånd

Skattemeldingen er altså som en årssamtale med staten, og da lønner det seg å møte forberedt.

Men mange nordmenn gjør ikke dette. I forrige uke var det over én million lønnstakere og pensjonister som enda ikke hadde åpnet skattemeldingen engang.

Ifølge Skatteetaten er det mange som gjør feil med fradrag, og derfor kommer de til å følge ekstra med på det i år.

– Det er viktig at du både sjekker at det som står der stemmer, og fører opp det som eventuelt mangler. Det gjelder både inntekter du skal skatte av, og fradrag som kan redusere skatten din, sier Woxholt.

Man kan ha rett på fradrag som ikke er forhåndsutfylt, dersom man for eksempel har lang reisevei til jobb, må kjøre omvei til barnehagen eller har solgt aksjer med tap.

Vanlige feil: Pass på dette!

Vanlige feil folk gjør, er endringer med renter og gjeld, formuesverdi for bil, reisefradrag, overskudd fra utleie av fast eiendom, foreldrefradrag og virtuell valuta eller krypto.

– Den mest opplagte feilen er nok at noen skattebetalere kan være litt for ivrige og dermed ikke får kontrollert alle de forhåndsutfylte tallene godt nok. Da kan de gå glipp av fradrag, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, til NTB.

– Er noen grupper spesielt utsatt for å gjøre feil?

– Vår erfaring er nok at pensjonister med fradrag kan være i en slik gruppe. Dette gjelder også skattebetalere som har utenlandske forhold, som eiendom, lønn, pensjon med mer.

– Ser ferdig ut, men er ikke det

I fjor så bildet slik ut: Da alle skatteoppgjørene for inntektsåret 2024 var klare, var det 300.000 flere som fikk penger til gode enn først antatt, og antallet med restskatt ble redusert fra 1,2 millioner til 840.000.

I år ligger foreløpig 2,7 millioner an til å få penger tilbake – i snitt 15.200 kroner per person, ifølge Skattebetalerforeningen.

– Skattemeldingen ser ferdig ut, men det er den ikke. Skatteetaten vet ikke om du har realisert tap på aksjer eller kryptovaluta, om du har hatt utgifter til barnepass, eller om renteutgiftene er korrekte, sier Ugland Virik.

Hvert av disse punktene kan bety tusenvis av kroner i forskjell, advarer hun.

Kan bli bedt om dokumentasjon

– Det er viktig å være klar over at du skal legge inn de fradragene du har rett på. Du kan bli bedt om å sende oss dokumentasjon i etterkant, sier Woxholt.

Han viser til at Skatteetaten har en egen oversikt på nettsiden sin for å hjelpe folk med nettopp dette.

En del gjør også feil på lønns- og bankopplysninger. Det er opplysningene som står i årsoppgaven som du får fra arbeidsgiver og banken, som skal inn i skattemeldingen.

– Hvis du mener disse er feil, bør du kontakte dem direkte før du endrer noe, sier divisjonsdirektøren.

Kan endres tre år tilbake i tid

Gjør du feil, kan du fortsatt rette opp i skattemeldingen og sende den inn på nytt – også etter fristen for innlevering.

Det er dessuten mulig å endre skattemeldingen for tre år tilbake.

Dersom du ennå ikke har åpnet skattemeldingen, og ikke har mulighet til å gjør det før fristen går ut på torsdag, kan du søke om 30 dagers utsettelse.

Alle som søker, får innvilget denne utsettelsen.