Herold

I dag vil EU-parlamentet vedta en historisk forordning som innebærer at både hunde- og katteeiere må ID-merke kjæledyrene sine.

Plenumsavstemningen som starter klokka 12 i dag, er den siste formelle godkjenningen før loven signeres og publiseres i EUs Official Journal.

Det er første gang EU innfører samkjørte regler for velferd og sporbarhet av hunder og katter på tvers av alle medlemsland. Bakgrunnen er utbredt illegal handel med hunder over landegrensene og manglende kontroll med uetisk avl.

Regelverket skal innføres gradvis, og de første reglene om sporbarhet skal gjelde fra mai 2028.

Vil gjelde i Norge

Dyrevelferd er en del av EØS-avtalen, så regelendringene vil også gjelde i Norge.

– At EU nå gjør dette til bindende rett for 450 millioner innbyggere, er en milepæl vi tar på dypeste alvor. For Norge betyr det at vi allerede er teknisk i mål, men at den politiske og regulatoriske veien inn i norsk rett nå må avklares, sier daglig leder, Gudbrand Lie Vatn i DyreID til NTB.

DyreID drifter Norges nasjonale ID-register for hunder og katter, et frivillig system for ID-merking av dyr, med over 945.000 levende dyr i databasen.

Stortinget har allerede vedtatt at Norge skal innføre krav om ID-merking av hund, men ikke katt. Derfor går forordningen fra EU lenger enn det Norge gjør i dag, fordi den omfatter både hunder og katter.

Det er for øvrig allerede krav om ID-merking og pass for å ta med hunder og katter til og fra Norge.

De nye reglene vil det ta noe tid å innføre, fordi mye må være på plass først.

– En gledens dag

David Persson, president i Den norske veterinærforening, bobler av glede når han snakker om EUs nye regler for merking av kjæledyr.

-- Dette er en gledens dag når EU nå godkjenner forordningen sin. Vi har i lang tid fra Veterinærforeningens side ment at vi trenger obligatorisk ID-merking av både hunder og katter i Norge og nå har EU kommet oss i forkjøpet, sier han til VG.

Han mener dette er veldig bra for dyrevelferden.

-- Det er fantastisk at vi kan sikre at alle dyr er sporbare. Hvis man finner et dyr, kan man nå finne tilbake til eieren og dette har også en forebyggende effekt med tanke på dyretragedier hvor det er altfor mange dyr i samme hjem. Det er også et stort fremskritt med hensyn til illegal handel med dyr i Europa, Man sikrer sporbarhet i en sentral database, sier Persson.

En annen fordel er at det blir mye lettere å overvåke og spore sykdommer blant kjæledyrene. Ifølge Persson er allerede 95 prosent av hundene ID-merket, mens 85 prosent av kattungene som fødes får en ID-chip.Per i dag er det ikke obligatorisk å merke hverken hund eller katt.

– Kjæledyreierne har gjort en kjempejobb, men det er de siste prosentene som ikke merkes som gjerne er problemet, sier Persson.

-*Hva slags sanksjoner bør man ha for de som ikke merker dyrene selv om det nå etter hvert blir obligatorisk?*

--Akkurat hvilke sanksjons typer det blir, må Mattilsynet og departementet fastsette i nasjonale forskrifter. Men det som er fint er at veterinærene som id-merker dyrene nå kan si til eieren at du måmerke dyret ditt når merking er obligatorisk.

EU-forordningen innebærer at det innen mai 2028 fastsettes hvilke opplysninger som skal registreres for hver hund og katt, og hvordan utstedelse av identitetsbevis skal fungere. Merkede hunder og katter skal registreres med sporbart ID-merke, samt opplysninger om dyreart, kjønn, fødselsdato, opprinnelsesland og rase.

Innen mai 2029 skal det fastsettes hvordan nasjonale databaser skal knyttes sammen med hverandre og med EUs database for kjæledyr.

Norge godt posisjonert

For Norges del må det gjøres grep for å få de nye reglene inn i EU/EØS-reglene og fastsette nasjonale tilleggsregler. Mattilsynet har disse oppgavene.

Innen 2030 skal det være etablert nasjonale databaser for hunder og katter som i praksis er kompatible med EU-systemet. Mattilsynet er også ansvarlig for å etablere og opprettholde disse.

Norge har lenge hatt et sterkt fagmiljø og gode systemer for dyrevelferd. DyreID påpeker at vi sånn sett er godt posisjonert.

– Norge oppfyller allerede de tekniske kravene som nå blir obligatoriske i EU, sier Vatn.

Europetnet

I tillegg til det nasjonale ID-registeret har DyreID siden 2017 også driftet Europetnet. Det er i dag den eneste pan-europeiske indeksdatabasen i sitt slag, med over 100 millioner registrerte kjæledyr fra en rekke europeiske land.

– Europetnets modell – nasjonale databaser koblet gjennom et felles europeisk søkepunkt – er nøyaktig den arkitekturen EU-forordningen nå foreskriver ved lov, sier Vatn.