De står i front i kampen mot formuesskatten. Nå viser tallene at Knut Flakk i fjor betalte 3,1 millioner i skatt basert på en formue på 254 millioner kroner. Roger Hofseth betalte 1,6 millioner i skatt, mens formuen var på 100 millioner.

Står i front i kampen mot formuesskatten – dette betalte de i skatt

Geir Strand

Sunnmørsposten

Knut Flakk og Roger Hofseth lyktes til de grader med å sette kampen mot formuesskatten på dagsorden under årets valgkamp.

De to står bak Aksjonen for Norsk Eierskap som var sterkt medvirkende til at formuesskatten fikk en så sentral plass i valgkampen.

Flakk mener hans egne ligningstall bekrefter det de sa i valgkampen.

Flakk har en formue på 254 millioner kroner. Han hadde null i inntekt og betalte 3,1 millioner i skatt i 2024.

– Jeg eier 10 prosent av Flakk Gruppen og 20 prosent av investeringsselskapet vårt. En må huske på at formuesskatten kommer på toppen av selskapsskatten og utbytteskatten. Det gjør at i sum er skattebelastningen betydelig, sier Flakk

– Men mange vil si at å betale 3,1 millioner kroner i skatt av en formue på 254 millioner ikke er en stor skattebelastning?

– Problemet som vi har pekt på hele tiden er at dette i realiteten ikke er en personlig skatt, men en skatt som rammer norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Utenlandsk eide bedrifter slipper å betale denne skatten. Det betyr at norskeide bedrifter stiller med et stort handikap i konkurransen mot de utenlandseide bedriftene. Et lokalt eksempel er norskeide Brunstad som konkurrerer med kinesisk eide Ekornes. Hvorfor skal kinesiskeide Ekornes ha skattemessige fortrinn fremfor norskeide Brunstad?

– Vi har ingen problemer med å betale skatt på inntekt, bolig eller forbruk, men å tappe norskeide bedrifter for viktig vekstkapital og diskriminere disse bedriftene i forhold til utenlandsk eide blir fullstendig meningsløst, sier Flakk.

– Men du har også sagt at formuesskatten var en av årsakene til at flere store investeringer ble droppet eller satt på vent. Kan 3,1 millioner i skatt ha så store utslag?

– Ja, det kan det ha når vi ser på den samla skattebelastningen dette har for hele familien. Arbeidende kapital utgjør for oss ca. 98 prosent av vår totale formue. Realiteten er at dette treffer våre bedrifter hardt, sier Flakk.

Roger Hofseth har fått redusert både lønnsinntekt, formue og skatt de siste tre årene.

Han står for 2024 oppført med en inntekt på 893.000 kroner. Han hadde utlignet skatt på 1,6 millioner og en formue på 100 millioner kroner.

Det er en betydelig nedgang fra tidligere år,

I 2023 hadde Hofseth 10,7 millioner i inntekt, betalte 7,6 millioner i skatt og sto oppført med en formue på 306 millioner kroner.

*Av fjorårets skatt på 1,6 millioner kroner utgjorde formuesskatten 1,1 million. *

– Er dette å regne som en stor skattebelastning?

– Aksjon for norsk eierskap handler ikke om hvor mye jeg betaler i formuesskatt. Poenget er at formuesskatten er grunnleggende urettferdig fordi den kun rammer norske, private eiere. Utenlandske eiere slipper helt unna. Resultatet er at norske gründere og eiere flytter til Sveits eller selger virksomheter ut av landet. Dagens formuesskatt skaper en konkurransevridning som gjør norske eiere mindre konkurransedyktige enn utenlandske aktører. Det er en usunn og urettferdig ordning, derfor burde den fjernes slik som det er gjort i Sverige, skriver Hofseth i en mail til Sunnmørsposten.

– Hvor mye av de 1,6 millionene er formuesskatt?

– Formuesskatten er litt over 1,1 millioner kroner. Som du selv sier så har formuen min gått ned, det er egentlig positivt fordi jeg da slipper å hente ut penger av bedriften som trengs til å utvikle den videre. Jeg har ingen problemer med å betale skatt på inntekten min. Problemet er utformingen av formuesskatten som skatter papirverdier, ikke cash og faktiske verdier, skriver Hofseth.

– Legger formuesskatten begrensninger på utviklingen av selskapet?

– Ja. Som vist i de tidligere svarene, er formuesskatten negativ for norske bedrifter fordi den svekker kapitaltilgangen og gjør det vanskeligere å investere i vekst. Hofseth Biocare representerer en veldig bærekraftig bruk av restråstoff fra næringen, som det er investert mye i. Men, om man er norsk så betaler man formuesskatt selv om man tjener penger eller ikke. De utenlandske investorene slipper å betale. For Norges fremtid er det avgjørende at vi har et skattesystem som tiltrekker og beholder gründere, investorer og eiere, ikke et system som presser dem ut av landet.

– Vi har en visjon om å bygge verdens mest bærekraftige sjømatselskap i Møre og Romsdal, det krever veldig store investeringer. Engasjementet handler altså om noe langt større enn hva jeg personlig betaler i formuesskatt. Det handler om å sikre at Norge også i framtiden øker landets vekstkraft og produktivitet med sterke norskeide bedrifter, arbeidsplasser og innovasjon, skriver Hofseth.

Lars Oscar Fossen Øvstegård har de siste årene viet mye av sin tilværelse til en lang og seig skattekamp mot staten. Øvstegård mener formuesskatten har en grad av statlig konfiskering som er i strid med grunnlovens beskyttelse mot den typen beskatning.

Nå fører han kampen i rettssalene. Hans krav om å få en rettslig behandling av om formuesskatten er en lovlig skatt er blitt avvist i både Tingretten og Lagmannsretten.

Men ligningstallene indikerer verken en stor formue eller en ekstraordinær hard beskatning.

For 2024 står han oppført med en inntekt på 1,1 million kroner. Han betalte 445.000 kroner i skatt og står oppført med en formue på 626.000 kroner.

Øvstegård ber oss kontakte hans regnskapsansvarlig Geir Høydalsvik for å få kommentarer om ligningstallene.

Han viser til at Øvstegård i realiteten skulle stått oppført med 177.000 kroner i formuesskatt på toppen av den skatten han betaler.

Bakgrunnen for det er den skattestriden han står i med staten der han så langt har tapt i domstolene i spørsmålet om å få reist en sak.

– Dersom vi skal få vår sak opp for retten så må vi framprovosere en uenighet med skatteetaten. Det er det vi nå gjør og som er årsaken til at disse tallene ikke viser det egentlig bildet, sier Høydalsvik.