Herold

Herregud, jeg er så heldig som har så gode venner!

Nordlig regnbue vignetten

(Begynnelsen i forrige Nordlig Regnbue nummeret)

Påsken er den viktigste, mest sentrale og eldste kristne høytiden.

Det finnes noen forskjeller i hvordan påsken feires rundt om i verden.

Men bare i Norge Påskefeiringen er helt annerledes. De fleste nordmenn leser kriminalromaner og reiser til Kanariøyene i påsken. En ting som gjør meg gal: Nordmenn bruker påsken til å gå på ski! For å si det mildt, er jeg ikke begeistret for hvordan påsken feires I Norge.

Jeg bestemte meg for å bruke påskeferien for å gjøre et gudfryktig arbeid- sammen med familien min til å besøke venner som bodde i Levanger i mange år, men som nå bor på forskjellige steder i Norge.

Først jeg og familien min støttet Levanger FK på Sodvinhallen, etterpå besøkte min venn Amir fra Iran i Tingvoll.

Jeg er sikker på at Peyman kan bli en målestokk for snillhet

Andre stopp var Sarpsborg. Her bor min venn Peyman Rad – en av de første innvandrerne i Levanger. Peyman er fra Iran og kona hans Iman er fra Palestina. Hvis du planlegger å reise hvor som helst – til månen, Taliban-styrte Afghanistan, helvete eller paradis – ta ham med. Han vil aldri forlate deg i nød, og han vil alltid hjelpe deg. Med Peyman har vi vært i Armenia, Iran, Libanon, Syria, Jordan ... Og overalt følte vi oss trygge med ham. En gang, på grensen mellom Syria og Jordan, havnet jeg i trøbbel i jobben som journalist. Jeg ble truet og kunne ha blitt arrestert. Men Peyman var der. Han støttet meg. Alt ordnet seg til slutt. Og i tillegg – Peyman er utrolig snill.

En gang skrev jeg: «Mye kan måles – avstander i kilometer, lysår, ampere, liter, kilo ... Men snillhet har ingen måleenhet. Det er urettferdig. Jeg mener at Peyman kan bli en målestokk for vennlighet. Jeg har laget en skala fra 0 til 100. 0 er Putin. 100 er Peyman.»

Iman gikk bare en dag på tolkekurs, tok eksamen og fikk bestått

Herre Gud! Det er utrolig, men det er sant- Peyamn og kona hans Iman er så forskjellige!!! Peyman tror på kunnskap, men Iman er troende muslim, Peyman er den mest balanserte og kaldblodige personen i verden. Men Iman er full av følelser. Folk sier at arabere og iranere ikke kommer overens. Det viser seg at de ikke bare kommer godt overens, men også elsker og utfyller hverandre. Enda mer, de passer hverandre på en fantastisk fin måte!

-Jeg er heldig, sier Iman, fordi mannen min og naboene mine er tålmodige og utrolig hyggelige mennesker. – Jeg lærte så mye av dem.

Iman er aktiv. Enda mer, Iman er hyperaktiv. Hun hadde ikke mulighet å gå på skolen, men ingenting og ingen kunne hindre henne å lære språket. Hun startet å se barne-tv, og snakket med folk.

Etterpå gikk hun bare en dag på tolkekurs og tok eksamen. Og det var helt naturlig for Iman at hun fikk bestått og i tillegg, fast jobb på en tolkfirmaet «Salita».

Og i dag oversetter Iman hos politiet, NAV, skoler, sykehus og andre hjelpetjenester. Som tolk har hun ledsaget kunder på helikopter, vært på sykehus, hos politi, ja overalt.

Da de flyttet fra Levanger, ble byen vår på en måte utarmet ... det var liksom tomt

De var så lykkelige i Levanger. De hadde bestandig gjester og arrangerte selskaper hvor de samlet folk fra så forskjellige steder.

Men en dag måtte de flytte fra Levanger. Først fikk gutten, Shayan, studieplass på universitet i Sørlandet. Han studerer for å gjennomføre drømmen sin – å bli politi. Etterpå fikk søstrene tilbud i Sarpsborg om å gå på skole, male, tegne og lage figurer som kommunen kunne selge. – Det var vår drøm at jentene våre kunne gå på skole og realisere seg, sier Iman og Peyman. – Dessverre hadde de ikke slike muligheter i Levanger. Og i tillegg fikk jentene bolig med en gang. I Levanger måtte vi vente mange, mange år.

Da de flyttet fra Levanger, ble byen vår en slags utarmet ... det var liksom tomt. Da de bodde i Levanger, var vi ofte vertskap for hverandre. Men heldigvis er de fortsatt ofte på besøk i Levanger. De har mange venner her, og i tillegg bor Peymans mor og brødre her i byen.

Huset deres er alltid åpent for gjester Nylig hadde jeg gleden av å være gjest hos dem. De behandlet oss som sine nærmeste. Jeg følte meg hjemme igjen. Og igjen satt vi lenge, lenge og snakket til morgenen. Vi hadde mye å fortelle. De snakket om hvordan de bor i den nye byen. Jeg og Peyman snakket mye om krigen i Iran. – Levanger er i våre hjerter, sier Iman. – Og det vil alltid forbli der. Det var i Levanger jeg møtte mannen min. Det var i Levanger jeg giftet meg. Det var i Levanger jeg fødte barna mine. Det var i Levanger jeg skaffet meg en norsk mor og far. Vi møtte så mange hyggelige mennesker i Levanger. Vi elsker Levanger i evighet!

Bingo! Peyman har en unik sans for humor. Han forteller vitser overalt. Det virker som han ikke er redd for noe eller noen. Nylig ble han operert i hjertet. Da han våknet opp etter operasjonen og så en dame ved siden av seg, sikkert en lege, sa han.

– Det ble lovet meg at jeg skulle bli møtt av 72 jomfruer i paradiset. Hvor er de andre?!

– Jeg har mer verdi enn de 72 jomfruene til sammen, svarte hun rolig.

Bingo! Jeg tror hun ble smittet av Peymans humor under operasjonen.

Peyman – han er unik, han er fantastisk, han er min venn. Jeg kunne ikke drømt om en bedre venn enn ham. Vi snakket og snakket i to dager, og vi hadde fortsatt mye å si.

Iman er full av humor også.

En gang fikk hun en telefon midt på natten fra sykehuset. De spurte om hun kunne komme til sykehuset og tolke for en ung jente som skulle føde.

Det tok mange, mange timer, men Iman var hele tiden ved hennes side. Alt gikk bra, og klokken fem på natten fødte jenta tvillinger! Iman tok bilder med tvillingene og sendte dem til venner og slektninger. Alle trodde det var hun som hadde født, og gratulerte henne.

Det er typisk Iman, vet du.

Peyamn og Iman er så forskjellige!!! Men samtidig de elsker og utfyller hverandre.

De savner Levanger, hvor han bodde i ca. 40 år. Barna har vokst opp og flyttet sørover, så de følger etter. Men de besøker ofte Levanger.

Herregud, jeg er så heldig som har så gode venner!