Herold

I kommunestyremøte i Leirfjord, 24. februar 2026, ble den vanskelige situasjonen for Leirfjord Bredband AS drøftet og følgende vedtak ble fattet:

«Når prosessen med avhending av selskapet er avklart, bes kommunedirektøren om å komme tilbake til kommunestyret med en sak der det vurderes om det skal iverksettes juridiske skritt, herunder eksempelvis erstatningssøksmål.»

Kommunestyrerepresentant Kay Rune Nersund hadde i dette møte et klokt innlegg, der han både vektla betydningen av å støtte selskapets arbeid med eventuelt salg, og samtidig understreket KS-advokatens ord om at juridiske tiltak neppe var å anbefale.

I kommunestyremøte 21. april 2026, er rapporten fra Revisjon Midt-Norge om Leirfjord Bredband lagt fram. Nå velger flertallet i kommunestyret å se bort fra sitt tidligere vedtak om å vente på avklaring av situasjonen for selskapet før eventuelle juridiske skritt blir vurdert.

I punkt 5, sak 19/26, vedtar flertallet:Kommunestyret ber administrasjonen om å jobbe videre med å forberede en anmeldelse av tidligere styremedlemmer, og vurdere grunnlaget for et erstatningssøksmål.

Rødt Leirfjord mener kommunestyret burde holdt fast på vedtaket fra 24. februar 2026. I denne vanskelige situasjonen for selskapet, burde Leirfjord kommune som eier av selskapet, ta ansvar for ikke å legge sten til byrden i salgsprosessen.

I punkt tre i vedtaket fattet i sak 19/26 av 21. april 2026, heter det:Kommunestyret slår fast at saken avdekker alvorlige svakheter i kommunens eierstyring, og forutsetter at dette får konsekvenser for hvordan kommunen organiserer og utøver framtidig eierskap.

Derfor mener Rødt Leirfjord at å fatte vedtak om å forberede anmeldelse av tidligere styremedlemmer i en situasjon der selskapets styre nå kjemper for å redusere tapene for eier, ikke vitner om god eierstyring.

Et hovedfunn fra revisjonsrapporten er følgende:Revisor konkluderer med at det er store svakheter i Leirfjord kommune sin utøvelse av eierskapet i Leirfjord Bredband AS.

• Revisor viser så til seks punkter der Leirfjord kommunestyre blir oppfordret til å ta tak i følgende områder for å rette opp i forholdene: Sørge for å behandle kommunens eierskapsmelding i inneværende valgperiode
• Sørge for å følge opp retningslinjene i eierskapsmeldingen i praksis
• Unngå å velge kommunestyremedlemmer til styret i selskaper som er egne rettssubjekter
• Opprette en rutine for at eierrepresentanten avklarer sin myndighet før vedkommende møter i generalforsamlingen og andre eierorgan
• Sørge for å bli informert om aktiviteten i eide selskaper
• Øke bevisstheten omkring uheldige virkninger av rolleblandinger og inhabilitet.

I § 5–1 i aksjeloven heter det: Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. I § 6–3 blir det slått fast at Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen.

Når revisorrapporten slår fast at det er store svakheter i Leirfjord kommune sin utøvelse av eierskapet, så er ikke eierskapet i tråd med intensjonen i aksjeloven. Dette blir dokumentert når det gjelder generalforsamlingens behandling av kapitalforhøyelser og vedtektsendringer, der generalforsamlingen ikke har lagt fram sakene for kommunestyret i forkant, og heller ikke referert til kommunestyret i etterkant.

Rødt Leirfjord er uenig i at flertallet i Leirfjord kommunestyre vil gjøre oppryddingen etter revisorrapporten til advokatmat. Et slikt vedtak fører nødvendigvis til at fokus blir flyttet fra de politiske tiltakene som er nødvendige for å endre den uheldige politiske kulturen, til en debatt om juridiske tolkinger. Det er ingen tvil om at det er gjort brudd på aksjeloven, både fra eiersiden og fra styret, men at disse avvikene er slik at de kvalifiserer til anmeldelse, for ikke å si domfellelse, er høyst usikkert.

Leirfjord kommune er på Robeklisten. Kommunen har ingen frie økonomiske midler til å bruke på rettssaker. Den store ressursen kommunen har, er de tilsatte i administrasjon, i virksomhetene og innbyggerne som forvalter kommunens omdømme. Når administrasjonen nå blir pålagt å jobbe videre med å forberede en anmeldelse og vurdere erstatningssøksmål, blir nødvendigvis kapasitet låst i dette oppdraget og andre viktige oppgaver blir nedprioritert. Kapasiteten og fokus for kommunestyret blir også sterkt påvirket av en slik juridisk vinkling, noe som viste seg tydelig i debatten. Det var ikke mye spor av forslag til systemendringer, måloppnåelse og forbedring, slik at ordene kan bli omgjort til politisk handling og endring.

I neste kommunestyre står en tilsynsrapport fra Statsforvalteren om Leirfjord barne- og ungdomsskole på sakskartet. Det er store utfordringer i kommunen og prioritering av tid, krefter og fokus er særlig viktig for kommunestyret i en situasjon der økonomiske midler er begrensede.