Herold

I Møre og Romsdal er vi stolte av jordmødrene våre. Mange familier forteller om gode møter med denne yrkesgruppen, og om trygghet i en situasjon som krever både ro, fagkunnskap og nærvær. Men bak de gode historiene ligger en uro som ikke kan ignoreres: Jordmødrene våre står i en arbeidssituasjon som tærer på både helse, motivasjon og kapasitet. Og når jordmødrene sliter, sliter hele fødselsomsorgen.

Nasjonale undersøkelser viser at jordmødre opplever høyt arbeidspress, for lite tid til hver kvinne og ansvar for flere fødende samtidig. Fortsatt er det bare mellom 60–65 prosent av barselkvinnene som får tilbud om hjemmebesøk av jordmor innen de lovpålagte tre dagene. Dette er ikke bare et storbyproblem. Også i vårt fylke merker jordmødrene at marginene er små.

Når en vakt er underbemannet, eller når sykefravær ikke kan erstattes, er det jordmødrene som må strekke seg – og familiene som risikerer å få et dårligere tilbud.

Trygghet krever nærvær

I aktiv fødsel er kontinuerlig jordmornærvær en av de viktigste trygghetsfaktorene. Det handler ikke om luksus, men om å kunne oppdage endringer hos mor og barn i tide. Når bemanningen er for lav, svekkes denne tryggheten. Det gjelder også i Møre og Romsdal, selv om situasjonen her ofte omtales som bedre enn på Østlandet. Bedre er ikke det samme som godt nok.

Barselavdelingene våre har de siste årene vært gjennom store endringer. Mange steder i landet har jordmorstillinger blitt erstattet av sykepleiere. Det skjer også her. Sykepleiere gjør en viktig jobb, men de har ikke den spesialiserte kompetansen som barselomsorgen krever. Når kvinner og nyfødte trenger oppfølging i en sårbar fase, må fagkunnskapen være på plass.

God jordmortetthet gir færre komplikasjoner, bedre psykisk helse, høyere ammesuksess og tryggere familier. Det er også jordmødrene som ofte fanger opp sårbarhet hos foreldre tidlig – noe som kan være avgjørende for barnets liv og helse. Dette er forebygging på sitt mest effektive.

Er vi villige?

For å sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg i fylket vårt, trenger vi flere jordmødre i grunnbemanningen. Det vil redusere belastningen på dem som er på jobb. Vi trenger flere utdanningsstillinger og desentraliserte løsninger. Hva med en desentralisert jordmorutdanning ved NTNU Ålesund? Det er å sikre framtiden. Videre trenger vi en styrking av barselomsorgen med kompetansen i sentrum og klare krav til nærvær i aktiv fødsel.

Dette handler om å ta vare på det vi allerede har. Jordmødrene i Møre og Romsdal innehar en unik kompetanse vi stolte av. Men uten en reell satsing på jordmødrene, finnes det ingen garanti for at situasjonen vil være like god om fem eller ti år.

I dag er tilbudet vårt bedre enn mange andre steder i landet. Men spørsmålet vi må stille oss, er enkelt: Er vi villige til å ta grep nå – eller skal vi vente til utfordringene har blitt like store som dem vi ser andre steder?

Fremtiden til fødselsomsorgen i Møre og Romsdal avgjøres av hvordan vi tar vare på jordmødrene våre i dag.

Trygghet, kvalitet og pasientsikkerhet må aldri svekkes, kompetansekravene skal bestå

Innbyggernes trygghet er kommunepolitikere i Møre og Romsdal sitt ansvar