Herold

Ellen-Marie Pedersen spør i TK 12. April, «En stille sommer – er det den nye normalen?»

En stille sommer – er det den nye normalen?

To uker har gått siden, og diskusjonen har gått blant oss som driver med dette i Kristiansund. Her kommer noen ord fra en lydprodusent og kultur-ildsjel, som kanskje kan være til trøst, ettertanke og motivasjon.

Startarenaen

Jeg hadde i 2007 min første betalte jobb som lydtekniker. Stedet var Tahitibrygga og Kristiansund hadde en festival som fortsatt dro horder av mennesker til Innlandet i Kristiansund.

Tahitifestivalens gullalder hadde fortsatt noen år igjen, men byen hadde et skrikende behov etter både nytt kulturhus og en scene som Kulturfabrikken.

Nå, 20 år etterpå er både kulturhus og fabrikk på plass, men Tahitifestivalen har gått inn for permanent landing.

Som tilbakeflytta nordmøring og lydtekniker, er Tahitibrygga, festivalene og Dødeladen noe som ligger mitt hjerte veldig nært. Det var startarenaen på det jeg valgte som yrkesvei og stedet som dyrket det jeg fortsatt brenner for – Kultur.

Men tidene og kulturen forandrer og utvikler seg. Andre vinder blåser og ting skjer. Ikke bare i Kristiansund.

En opplevelse

Festivaler er veldig sårbare. Vær, booking, sponsorer og tidligere opplevelser, er bare noen av faktorene som får en festival til å lykkes eller avgå med døden.

Men det er noen ting som er konstante; folk liker musikk, drikke øl, danse, rope høyt i kor, søke etter kjærligheten og lage minner for livet.

Festival er en av de arrangementene der disse tingene kommer sammen i en herlig cocktail. Festivalene markedsfører også byen for folk utenfra og gir folka herfra en ting å være stolte av. Det er så udelt positivt.

Men i år skjer det lite i Kristiansund. Fotball-VM på storskjerm, ja, men ingen rock, øl og fellesskap. Og skal man lage et festivalkonsept som virkelig fungerer, så er det egentlig ikke nok. En festival må ha med seg en hel smørbrødliste av ting som gjør den unik for publikum og verdt å prioritere over de andre festivalene.

Da må man stille seg de harde spørsmålene. Løfte blikket og se seg rundt. En festival er ikke bare mange konserter på rad i gangavstand fra et øltelt og plastdasser. Det er så mye mer enn det.

Det er enopplevelse. Det skal være musikk, kunst, mat, drikke samhold, fellesskap og unike inntrykk som brenner seg fast på netthinnen og hjelper oss gjennom vinterkulda til neste sommer. Og kanskje hadde vi mista oss sjøl litt. Kanskje det var på tide med en reset.

Selge bilen

Så sommerens stillhet er ikke bare trist. I min mening trengs det. For at kreftene i byen skal få rådd om seg til å sette i gang den neste store tingen.

Fighteren er i hjørnet etter en beinhard runde i ringen. Påfyll av gode råd, vann og motivasjon til å snu et tap til et comeback.

Vi som jobber med kultur og arr-teknikk i Kristiansund er ikke så mange. Og vi snakker jo sammen. Vi vet godt hva som har gått skeis før. Ansvaret for å lære av tidligere feil veier tungt.

Vi er tross alt en gjeng med mennesker som har valgt et liv med lange arbeidsdager på kveld, helg og i feriene med mindre lønn og større usikkerhet enn folk flest.

Ryker festivalen, så kan det hende du må selge bilen for å dekke ei regning på noen hundre høvdinger, fordi du feilberegna. Artisten som selger ut alle andre steder, er visst ikke er så kul i Kristiansund. Sånn er det noen ganger.

Pause

Risikoen lever man med, fordi belønningen er så ufattelig stor. Man ser det i ansiktene på folket som koser seg glugg i hjel og skåler og ler i kveldssola og på ungdommene som hopper i takt til musikken.

Så kjære leser. Det er ikke noe festivaldød og depresjon. Det er bare en liten pause. Pause, slik at vi som steller i stand alt dette bråket, kan finne ut hvilket bråk folk har lyst på i tida som kommer.

Har du et festivalminne som får deg til å dra på smilebåndet når sludden fyker utenfor vinduet? Hva vil du se i festivalform i Kristiansund i tida som kommer? Skriv gjerne noen linjer under og delta i diskusjonen.

Her er de andre unge

– Eg er bekymra for kulturlivet i Surnadal

Levende kulturskatter og viktige ildsjeler

Ja til mer debatt om kultur!