Herold

Journalistikkens kjerne handler ikke bare om å formidle informasjon, men om å gi en stemme til dem som blir berørt av beslutninger, uten nødvendigvis å ha makt til å påvirke dem.

Pressens samfunnsoppdrag er ikke til pynt. Det er et ansvar å kontrollere makten, stille de ubehagelige spørsmålene og gi en stemme til dem som blir berørt. Når dette svikter, svekkes demokratiet.

Derfor er det grunn til å stille et ubehagelig, men nødvendig spørsmål til Telemarksavisa, Varden og Porsgrunn Dagblad.

Hvor har dere vært?

I saken om skolestrukturen i Porsgrunn, en av de mest inngripende og kontroversielle beslutningene for lokalsamfunnet på lang tid, har den kritiske journalistikken vært påfallende fraværende. Dette er ikke en bagatell. Det er et alvorlig svik mot rollen som vaktbikkje.

Hvor er de grundige gjennomgangene av beslutningsgrunnlaget? Hvor er de kritiske spørsmålene til politikere og administrasjon? Hvor er viljen til å avdekke svakheter, konsekvenser og mulige feil?

I stedet har innbyggerne selv måttet gjøre jobben dere er satt til å gjøre. Foreldre og engasjerte borgere har gravd fram informasjon, stilt spørsmålene og løftet fram kritikken. Når vanlige folk må ta rollen som vaktbikkje, er det et tydelig tegn på at pressen har trukket seg tilbake.

Dette handler ikke om å mene noe for eller imot en løsning. Det handler om å gjøre jobben sin.

Når Telemarksavisa, Varden og Porsgrunn Dagblad reduseres til referenter fremfor kritiske kontrollører, blir makten stående uimotsagt. Da svekkes tilliten, og det er ikke uten grunn.

Derfor er spørsmålet ikke lenger om dekningen har vært god nok.

Spørsmålet er: Hvorfor har dere ikke gjort jobben deres?

Mener redaksjonene i Telemarksavisa, Varden og Porsgrunn Dagblad selv at de har oppfylt sitt samfunnsoppdrag i denne saken?

Innbyggerne i Porsgrunn fortjener en presse som graver, utfordrer og står opp for dem, ikke en presse som ser på fra sidelinjen.

Det er fortsatt mulig å rette opp dette.

Men da må dere begynne nå.