Herold

Skal vi viske ut skillet mellom identitet og biologi?

I 2016 vedtok Norge en lov som gjør det mulig å endre juridisk kjønn uten medisinsk vurdering. For voksne er det en enkel, administrativ prosess. Barn helt ned i seksårsalderen kan gjøre det samme, med foreldres samtykke – eller med Statsforvalteren som avgjørende myndighet ved uenighet.

Med dette er kjønn i stor grad flyttet fra medisinsk fagfelt til byråkratisk beslutning. Dette er ikke en liten justering. Det er en grunnleggende samfunnsendring.

Stemte imot i bystyret

Da må også rådene fra offentlige myndigheter være faglig solide, balanserte og forankret i virkeligheten – ikke i én bestemt forståelse av hva kjønn «er».

I bystyret stemte vi to nylig mot å ta i bruk en veileder fra Bufdir på dette området. Veilederen anbefaler blant annet at ansatte i skolen skal unngå ord som gutt, jente, mor og far, og heller bruke søsken, foreldre og lignende.

Vi stemte ikke mot fordi vi mangler respekt for enkeltmennesker, men fordi vi stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget rådene bygger på.

Når biologisk kjønn tones ned til fordel for opplevd identitet, får det konsekvenser. Dette er ikke en akademisk diskusjon. Det påvirker barn, unge og hele samfunnet.

Barn og unge trenger tydelige rammer – ikke økt forvirring. Når skolen formidler uklare eller motstridende budskap om kjønn, risikerer vi å skape mer usikkerhet enn trygghet i en allerede sårbar fase av livet.

Kvinner trenger skjermede rom

Samtidig utfordres helt konkrete rettigheter. Kvinner har behov for skjermede rom – i garderober, i helsevesenet og i andre sårbare situasjoner. Når tilgang til slike arenaer baseres på selvopplevd kjønn alene, svekkes beskyttelsen disse ordningene er ment å gi. Dette er et reelt dilemma – ikke et hypotetisk problem.

Like alvorlig er veilederens råd om at lærere kan holde tilbake informasjon fra foreldre. Å bevisst skjule at et barn uttrykker en annen kjønnsidentitet på skolen, bryter med tilliten mellom hjem og skole. Foreldre har både rett og ansvar for å følge opp egne barn. Uten åpenhet svekkes både relasjoner og trygghet.

Vi trenger ikke mindre kunnskap – vi trenger mer. Statlige råd må bygge på bred faglighet, inkludere biologiske perspektiver og ta på alvor de langsiktige konsekvensene av politikken som føres.

Dette handler ikke om å være for eller imot mennesker. Det handler om å føre en ansvarlig politikk. Respekt for enkeltmennesket er en selvfølge. Men nettopp derfor må rådene som gis, være til å stole på.

https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/kjonnsmangfold--faglige-rad-for-offentlig-ansatte/

Video-reel