Herold

Arbeiderpartiet representerer ikke lenger arbeiderklassen og middelklassen, men de mektige i samfunnet.

Arbeiderpartiet bygde opp middelklassen, nå ruinerer de middelklassen. Det kan bety slutten på Arbeiderpartistaten.

Hva er Arbeiderpartistaten?

På 1960-tallet kalte historikeren Jens Arup Seip Arbeiderpartiets totale politiske dominans for Arbeiderpartistaten.

I dag har Arbeiderpartistaten, eller Ettpartistaten, som Seip også kalte denne perioden, dominert norsk politikk i snart hundre år. Seip omtalte Arbeiderpartiet som ørnen blant de norske partiene. Så dominerende var Arbeiderpartiets posisjon på 1960-tallet i Norge.

Partiets ideer og sympatisører dominerer på disse tre samfunnsområdene i tillegg til politikken:

1. Ledere i staten, næringslivet og organisasjonslivet
2. Mediene
3. Akademia

Arbeiderpartiets dominans i disse maktinstitusjonene gjør at partiet i dag representerer det bestående og de mektige i samfunnet, og ikke arbeiderklassen og middelklassen.

Les også Eva Stenbro: Norges skam: 500 hjemløse barn i verdens rikeste land

Problemene forverres under Arbeiderpartiet

Hovedproblemet til Arbeiderpartiet er at partiet ikke lenger løser problemene som folk flest er opptatt av. Arbeiderpartiet bygde møysommelig opp middelklassen, nå ruinerer de den i rekordfart. Tre eksempler viser dette.

Innvandringsdebatten har vært viktig i Norge siden 1980-tallet. Advarslene mot høy innvandring har blitt avvist av Arbeiderpartiet lenge. Problemene med høy innvandring har i stedet blitt forkledd som trangboddhet og sosiale problemer. Denne fortellingen har sviktet i møte med økende kriminalitet begått av innvandrere, lav arbeidsdeltakelse og høy sosialstøtte til innvandrere. Etter 30–40 år med høy innvandring har Arbeiderpartiet verken erkjent problemene eller løst problemene. De har heller blitt verre.

Klimapolitikken til Arbeiderpartiet har i mange velgeres øyne gitt høye strømpriser, stygge vindmøller og dyr bensin. Elektrifiseringen av Melkøya er kanskje det grelleste eksempelet på mislykket klimapolitikk. Arbeiderpartiets politikk har ikke løst problemene. De har heller gjort det verre.

Mange velgere opplever nå dårligere økonomi. Rentene er fortsatt høye selv om Arbeiderpartiet lovet at deres politikk ville gi lavere rente før valget i 2025. Inntektene øker saktere enn prisøkningene på alt fra bensin, strøm, mat og andre nødvendighetsvarer. Igjen har ikke Arbeiderpartiets politikk løst problemene.

Arbeiderpartiet representerer det bestående og eliten og klarer ikke å løse problemene til folk flest, og dette svekker Arbeiderpartiets legitimitet. Tiden for Arbeiderpartistaten nærmer seg slutten. Frps vekst er systemisk, ikke bare misnøye med en litt dårlig Arbeiderpartiregjering. Det er Arbeiderpartiet selv som har gått ut på dato.

Les også Skjalg Fjellheim: Et av tidenes løftebrudd i norsk politikk

En ny samfunnsorden utfordrer det bestående

Dagens misnøye handler om at Arbeiderpartiets samfunnsmodell har møtt veggen. På samme måte som embetsmennene på 1800-tallet mistet makten til Venstre, og Venstre mistet makten til Arbeiderpartiet på 1930-tallet.

Frps velgermasse besto før av mange tidligere Arbeiderparti-velgere. I dag er Frps velgergrunnlag bredere og inkluderer også store velgergrupper fra middelklassen og har skapt et Frp på rundt 30 prosent. Arbeiderpartiet ble sett på som en trussel mot den bestående orden da partiet ble etablert i 1887, og på samme måte har Frp blitt sett på som en trussel i dag fordi Frps politikk truer det bestående.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=89426

En Frp-ledet regjering er en avvisning av Arbeiderpartistaten, og konsekvensene vil bli større enn de borgerlige regjeringene Norge har hatt tidligere, fordi disse regjeringene har vært dominert enten av sentrumspartiene eller av et svært moderat Høyre.

Frp representerer et tydelig brudd med Arbeiderpartistaten, og vil innebære at Arbeiderpartiets dominans innenfor viktige samfunnsinstitusjoner svekkes. En slik overgang betyr ikke bare en ny regjering, men også en ny samfunnsorden hvor nye verdier og ideer erstatter Arbeiderpartiets ideologi. Valget i 2029 kan bli et av de viktigste valgene på over hundre år fordi det er et valg om en ny samfunnsorden. Vinner Frp og danner regjering, blir det den siste spikeren i kista for Arbeiderpartistaten.

Partienes ørn vil da i beste fall bli en trist spurvehauk dersom Arbeiderpartiet blir som Høyre, eller en enda tristere spurv om partiet blir som Venstre.